Foto: Claudio Castello
- – En julebok om barns forenende kraft - 24.11.2024
- Sakprosa-Brage til Ayesha Wolasmal - 23.11.2024
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
Ydmyket nasjonalfølelse, økonomiske vansker, og generelt liten tillit mellom ulike befolkningsgrupper kan bidra til at grupperinger med høyreekstrem ideologi kan få innpass og innflytelse, både hos vanlige folk, og i det politiske systemet. Slik konkluderte flere av innleggerne under seminaret om høyreekstremisme, arrangert av Antirasistisk Senter på Litteraturhuset.
I Hellas har en vanskelig økonomisk og politisk situasjon gjort det mulig at det høyreekstreme Hrisi Avgi (Gyldent Daggry) har blitt et av de fem største partiene i landet, med representasjon i parlamentet. Nylig ble partileder Nikolaos Michaloliakos og flere andre i ledelsen arrestert, og er under etterforskning for kriminell virksomhet.
Linker mellom høyreekstreme og politiet
Leder i Greek Forum for Migrants, Moawia Ahmed, kan fortelle om en stadig vanskeligere hverdag, særlig for menn med innvandrerbakgrunn, i kjølvannet av Hrisi Avgis valgsuksesser.
– Flere hundre er blitt angrepet årlig siden 2009, hvor så å si alle de angrepte er menn. Oftest er menn med synlig øst-asiatisk, og i noen få tillefeller, afrikansk utseende målet for angrepene. Formålet med angrepene er å “kvitte seg med utlendingene” og “befri” nærområdene.
Folk som blir utsatt for fysisk hatkriminalitet tør ofte ikke å anmelde forholdet. Grunnen er enkel.
– Lenge har det vært spekulert om forbindelser mellom Hrisi Avgis og politifolk. Vi har jo også sett hvordan flyktninger i asylvaretekt har blitt mishandlet.
Ser tilbake til fortiden
I likhet med greske høyreekstreme, ser man også i Ungarn tilbake til gammel storhetstid. Ifølge Mihaly Egon Budai fra organisasjonen NEKI, som bistår nasjonale og etniske minoriteter med rettshjelp, har partiet Jobbik en grunnleggende forakt mot Ungarns liberale demokrati som ble etablert etter kommunismens fall.
– For Jobbik, og mer ytterliggående grupper som Magyar Garda, er romfolk, jøder og seksuelle minoriteter ofte målet for deres hatretorikk.
Som EU-land har Ungarn gjort fremskritt, blant annet i å introdusere større lovbeskyttelse for minoriteter. Samtidig spriker det ofte mellom teori og praksis, ifølge Budai.
– Selv om enkelte grupperinger har blitt tvangsoppløst ved lov, så kan de “gjenregistrere” seg og fortsette med samme type hatkriminalitet. Magyar Garda er et godt eksempel.
– Antidiskrimeringskampen handler ofte om å finne kreative løsninger. Ofre for hatkriminalitet er ofte ressurssvake, lavt utdannede og uten mulighet til å forsvare seg selv med loven i hånden la han til.
Hvor politikken preges
I Serbia er situasjonen langt verre, ifølge Jelena Dzombic, koordinator ved Helsingforskomitéen i Beograd.
– Her er høyreekstremisme nært knyttet til nasjonalistisk ideologi og preger mye av politikken. Denne ekstremismen ble legitimisert gjennom oppløsningen av Jugoslavia og borgerkrigen som fulgte på 90-tallet, og hvor ingen oppgjør har blitt tatt i ettertid.
Tanken om Stor-Serbia, glorifisering av krigsforbryterne fra 90-tallet, religiøs fanatisme, anti-vestlig retorikk og motstand mot kosmopolittisme sentralt, preger den høyreekstreme nasjonalismen.
– I Serbia er situasjonen vanskelig for etniske minoriteter og homofile, med knapt et minimum av rettsvern. Også folk tilknyttet ngo´er som anses som “for progressive” trues med at de “svikter nasjonen”. Landets ortodokse kirke påvirker også agendaen i retning av sterk sosial konservatisme, og er med på å understøtte de ytterliggåendes samfunnssyn.
– Vi må i første omgang ha et konstitusjonelt forbud på høyreekstreme bevegelser med en kriminell ideologi, så ta tak i fortiden, og så sikre like rettigheter for alle innbyggere. Først da kan Serbia virkelig kalle seg et moderne folkestyre.
Liberaldemokrater som hverken er liberale eller demokratiske
Russlands liberaldemokratiske parti og deres kontroversielle leder Vladimir Zhirinovsky er velkjente i Vesten. Zhirinovsky har i internasjonal presse uttalt blant annet at Alaska burde tilbakegis fra USA, og at de baltiske landene burde re-okkuperes.
Hatretorikken fra Zhirinovsky og andre høyreekstreme politikere går ofte mot kaukasere, samt asiatere i Russlands fjerne øst. I motsetning til Hellas opplever imidlertid Russland en sterk økonomisk vekst, men det er ikke den enste grunnen til at høyreekstreme ikke hevder seg valgmessig, forteller Gunnar M. Ekeløve-Slydal, assisterende generalsekretær ved den norske Helsingforskomitéen.
– Russisk høyreekstremisme og nasjonalisme er kontrollert av det semi-autoritære styret til Vladimir Putin for å legitimere det nåværende styret. Ved å skape en stor koalisjon, som også inkluderer enkelte i det ytre høyre så har man avverget muligheten for økt makt. Samtidig er det også sterkt problematisk at høyreekstrem retorikk blir normalisert i den politiske hverdagen.
