Foto: Pixabay
Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) og kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby har sendt et brev til kommuner og fylkeskommuner for å minne om behovet for ekstra beredskap i forbindelse med sommerferien. Brevet går også til hjelpetjenester som har en viktig rolle i det forebyggende arbeidet rettet mot utsatte barn og unge.
Høy prioritet
– Hver sommer opplever noen barn og unge at de blir tatt med til utlandet og holdt tilbake mot sin vilje. Dette vil nok også kunne skje denne sommerferien, til tross for reiserestriksjoner på grunn av pandemien. Alle barn og unge har rett til beskyttelse mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og æresrelatert vold og arbeidet for å sikre barn og unges rettigheter er høyt prioritert av regjeringen, sier Ropstad.
– Vi ber skoler og andre hjelpetjenester om å ha ekstra beredskap i forbindelse med sommermånedene, slik at utsatte barn og unge kan få råd og støtte også i ferien, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V).
Begge uttaler seg på Regjeringens nettside.
Til utlandet mot sin vilje
– Å forebygge at unge tas med til utlandet mot sin vilje er viktig, og kan bidra til å forhindre at den unge utsettes for forhold som krenker deres rettigheter eller forhold som er straffbare i Norge, sier Melby.
De strenge smittevernstiltakene har hatt omfattende og alvorlige konsekvenser for barn og unge. Særlig har tiltakene påvirket muligheten for å komme i kontakt med hjelpetjenestene i perioder med nedstengte tilbud. Dette bekrefter IMDis minoritetsrådgivere som har opplevd en nedgang i antall henvendelser i perioder med stengte skoler. Tall fra minoritetsrådgivernes arbeid i 2020 viser samtidig at flere barn og unge har fått råd og veiledning sammenlignet med tidligere år, noe som henger sammen med en markant økning i henvendelser etter at skolene åpnet for fysisk oppmøte høsten 2020.
Volden økt under pandemien
– Dessverre har vi grunn til å tro at flere barn og unge har det vanskeligere hjemme nå enn før pandemien. Dette gjelder også ungdom som opplever negativ sosial kontroll. Psykisk uhelse hos barn og unge har i løpet av pandemien økt både i omfang og alvorlighetsgrad. Flere barnevernstjenester melder om en økning i akutt- og voldssaker, sier Melby.
På grunn av den pågående pandemien, tar også brevet for seg hva tjenestene kan gjøre for å lette situasjonen for barn og unge som nå har det vanskelig hjemme.
– Be om hjelp!
Dersom en person allerede oppholder seg i utlandet og ber om hjelp, er det begrenset hva norske myndigheter kan gjøre, selv om personen er norsk statsborger.
– Unges råd til andre unge er å ikke være redd for å snakke om det. Ta kontakt med en lærer du stoler på, en helsesykepleier eller andre voksne du har tillit til. Sjekk IMDIs nettsted nora.no eller ring Alarmtelefonen for barn og unge. Du kan også kontakte Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, og Selvhjelp for innvandrere og flyktninger – SEIF, sier Ropstad.
Meldeplikt
Alle offentlig ansatte har lovpålagt plikt til å melde fra til barnevernstjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet, eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt.
– Å være til stede for utsatte barn og unge er avgjørende for å sikre at flere utsatte får nødvendig hjelp og veiledning, og tjenestene i kommunene og fylkeskommunene har en viktig rolle i det forebyggende arbeidet, avslutter Melby.
