Foto: Flickr/Mari Halvorsen
- Provoserer for samfunnsendring - 02.10.2018
- Flere innvandrere stemmer Ap - 15.08.2017
- Mener hijaben misforstås - 23.05.2016
Venstre stemte nei for religiøse plagg og symboler til uniformer, under landsmøtet i helgen.
Diskusjonen før vedtaket gjaldt politi og rettsvesen og den var knyttet til alle synlige religiøse symboler og plagg. Partiet bestemte at uniformer som representerer statens maktmonopol skal være livssynsnøytrale.
– Når politi og rettsvesen skal utøve makt så skal det skje så nøytralt som mulig. Det er kjernen i vedtaket, sier stortingsrepresentant og justispolitisk talskvinne Iselin Nybø (bildet) til utrop.no.
Hun forteller at nøytralitet under maktutøvelse ikke gir rom for at medborgeren feiltolker maktutøverens bruk av makt og arbeidsrolle.
Ville det vært problematisk om en politikvinne eller en adovokat iført hijab utøvet makt overfor en medborger?
– Jeg tror ikke det hadde vært noe problem for de aller fleste om det var hijab i politiet, men det er viktig å opprettholde nøytralitet. Men når man sitter som en dommer, iført et religiøst symbol, og skal dømme en som har begått et drap motivert av rasisme eller religions-intoleranse, kan det gå galt. Den domsfelte kan tro at dommeren dømte på subjektivt grunnlag.
Nybø forteller at man ikke bør vike bort ifra prinsippet med kappeplikten. Dommerkappen skal usynliggjøre alle subjektive forhold som private meninger og tro, og den skal utlyse en nøytralitet.
Ja til hijab i forsvaret
Venstre er ellers for bruk av religiøst hodeplagg i arbeidslivet. Det gjelder også for de som er i Forsvaret.
– Forsvaret bruker ikke makt mot egne borgere, dermed er det en stor forskjell mellom forsvaret og politi og rettsvesen. Det er i tillegg verneplikt i forsvaret. Når staten krever at medborgere må tjenestegjøre i forsvaret så må det tas hensyn til borgernes religiøse bakgrunn, sier venstrepolitikeren.
