Foto: Christopher Olssøn
- Snart blir det mer politi i Oslos gater - 18.12.2024
- Forlik om innstramminger i loven om trossamfunn - 18.12.2024
- Tyskland: Merz går til valg på skattelettelser og redusert innvandring - 18.12.2024
– Å få til et program om mangfold ville vært veldig nyttig, sier Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).
I instituttsektoren er mer enn hver tredje forsker en innvandrer. NUPI er et av forskningsinstituttene med et stort innslag utenlandske forskere.
– Vi har lenge hatt en internasjonal stab og et mangfold. Det bidrar til kvalitet, kompetanse og innovasjon, sier Sverdrup.
NUPI har om lag 90 ansatte fordelt på 65 årsverk. Av disse er 21 utenlandske statsborgere, med bakgrunn fra både vestlige og ikke-vestlige land.
Sverdrup framsnakker instituttsektoren som et godt sted å være om man ønsker en karriere som forsker. Samtidig peker han på at sektoren har stramme inntjeningskrav, og er stadig avhengig av å hente inn oppdrag og utlysninger.
Det kan være vanskelig å sette av ressurser til å drive systematisk og langsiktig arbeid for økt mangfold. Her trenger instituttsektoren etter hans mening drahjelp fra Norges forskningsråd.
– Vi vet at det er mye lettere å drive fram en endring dersom det finnes muligheter for å søke støtte. Et program kan også gi bidrag til å gi økt kunnskap om hvilke tiltak som virker. Forskningsrådets Balanse-program har gitt mange gode resultater og kunnskap om mulige tiltak for å fremme kjønnsmessig balanse, sier Sverdrup.
NUPI-direktøren sitter selv i styringsgruppa for Balanse-programmet, som har som siktemål å bedre kjønnsbalansen i norsk forskning. Han mener det bør settes inn tilsvarende virkemidler på mangfoldsområdet.
Vil utnytte hele talentbasen
I 2018 var det vel 7300 forskere i instituttsektoren, viser tall fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Av disse hadde nærmere 29 prosent høyere utdanning fra utlandet, og faller inn under kategorien «internasjonalt mobile forskere». Det betyr at mange av dem har kommet til Norge som følge av jobbmuligheter her.
Samtidig var kun 5 prosent av forskerne i instituttsektoren enten innvandrere med høyere utdanning fra Norge eller norskfødte barn av innvandrerforeldre.
NUPI ønsker å rekruttere flere forskertalenter blant norskfødte med foreldre fra utlandet, og sikter seg særlig inn mot studenter og unge forskere på vei mot en mulig forskerkarriere.
– Vi tror vi er tjent med enda mer diversitet og mangfold på NUPI, og at det vil være bra for oss på sikt. For oss er også språk og kulturkompetanse på mange områder viktig, sier Sverdrup.
Han sier at ønsket om økt mangfold først og fremst har en faglig begrunnelse, og viser til behovet for å utnytte hele «talentbasen».
Sverdrup mener imidlertid også at forskerverdenen i større grad bør gjenspeile mangfoldet i det norske samfunnet.
