Foto: FrP
- Jeg blir aldri etnisk norsk - 17.02.2022
- En farlig tid - 17.11.2016
- Et annerledes Soweto - 17.08.2016
– Vi har i lang tid vært stolte over det relativt høye antallet jenter med innvandringsbakgrunn som gjør det godt i det norske utdanningssystemet, men faktum er at det er bortkastet, står det i boken hans «Mot min vilje» som kom ut tidligere i høst.
Han begrunner synspunktet sitt med at «når disse jentene blir atten, nitten tjue år, henter foreldrene ektefeller til dem for eksempel fra Pakistan. Når ektemannen kommer til Norge, er jentas utdannelse bortkastet, for da skal hun være hjemme, produsere barn og ta seg av svigerforeldre», skriver han.
Blir forbannet
I boken konkluderer han også med at slike henteekteskap fører til at jenter som er vokst opp i Norge, blir “sendt tiår tilbake i tid”.
SVs fremste sosialpolitiker på Stortinget gjennom en årrekke, Karin Andersen, blir provosert av Sandbergs synspunkter.
– Jeg kjenner jeg blir forbannet, sier hun til aftenposten, og legger til at han vrir og vrenger på mange fakta som angår innvandrere.
Kjenner seg ikke igjen
Shaista Ayub er en av dem Sandberg skriver om. Foreldrene hennes kommer fra Pakistan, hun har hentet ektefelle fra deres hjemland, og hun har høy utdannelse.
Etter å ha utdannet seg til sykepleier, tok hun master i helsefagvitenskap. Nå jobber hun som spesialrådgiver i Diabetesforbundet – på full tid.
– Flesteparten kjenner seg ikke igjen i hans beskrivelse. Men de bryr seg heller ikke om slike fordommer, sier hun, og signaliserer at unge innvandrerkvinner er vant til myter og fordommer om alt fra hijab til henteekteskap, sier hun til aftenposten.no.
Forskjeller i yrkesdeltagelse
Fafo-forsker Hanne Cecilie Kavli opplyser at forsker Angela Dale i England har studert britiskfødte kvinner med pakistanskfødte foreldre og funnet ut at de av dem som henter en ektefelle fra foreldrenes hjemland, like ofte er yrkesaktive som de med en britiskfødt ektefelle.
– Samtidig er det store variasjoner i graden av sysselsetting mellom kvinner med bakgrunn fra ulike land, sier Fafo-forskeren til Aftenposten.
Hun opplyser at to norske forskere har konkludert med det samme i Norge.
– Med andre ord; det er forskjeller i yrkesdeltagelsen, men det er så langt lite forskningsbelegg for å si at det er på grunn av at ektefellen har innvandret, sier Kavli.
