Foto: Marcus Ramberg
Rapporten «Ikke gi oss skylda! Samtaler med ungdom fra levekårsutsatte områder om hvordan det har vært å være ung under pandemien» baserer seg på kvalitative intervjuer med 14- til 19-åringer fra Groruddalen i Oslo om hvordan det har vært å være ungdom i koronatiden.
Ungdommene som har deltatt i undersøkelsen, bor i områder som er særlig utsatt for levekårsutfordringer – og som har vært særlig hardt rammet av pandemien.
De forteller at de opplever å ha fått skylda for spredningen av viruset, både som ungdommer med ulike hudfarger og som innbyggere på Oslos østkant.
– Sier man hvor man bor, så er man en trussel, forteller en ungdom i undersøkelsen.
– Jeg torde så vidt å gå ut. Hvis noen hadde sett meg, hadde de trodd jeg spredte smitte. Jeg måtte ta mer ansvar enn andre, forteller en annen.
Leder i Redd Barnas Norgesprogram, Monica Sydgård, synes det er leit at ungdommene føler på dette:
– Det er opprørende at ungdommer føler de har blitt stigmatisert på grunn av hvor de bor og på grunn av hudfargen – at de har fått en følelse av å ha fått skylden for pandemien. Er det noen som ikke har skylden, så er det nettopp ungdommen, sier hun.
Ungdommene forteller om et nyhetsbilde der trangboddhet og smittespredning i ulike etniske miljøer føles som et angrep på dem selv og deres hudfarge, og de ønsker at de voksne må basere seg mer på fakta når de snakker om smittespredning.
– Vi må spisse ørene og lytte til det ungdommene her i Groruddalen forteller i denne rapporten, sånn at vi ikke går i fella og stigmatiserer dem igjen, sier Sydgård.
