Foto: Karam Al-Ghossein
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
Her hjemme har Vinmonopolsystemet nasjonalt monopol på butikksalg av vin, brennevin og sterkøl, altså alle drikkevarer med høyere alkoholinnhold enn 4,75 volumprosent. I flere majoritetsmuslimske land kan man derimot (noen ganger under visse restriksjoner) kjøpe sterke drikker rett fra butikken.
Tyrkia
En betydelig andel av tyrkerne er troende muslimer, og den sittende moderate islamistregjeringen har per 2013 lagt sterkere restriksjoner på tidspunktene for salg av alkohol. Landets statsminister Tayyip Erdogan har også sett på den norske vinmonopolordningen som aktuell.
Ellers er alkohol lovlig, allment tilgjengelig, og nytes både av besøkende og lokalbefolkningen. Raki, en anisbasert brennevin og ølmerket Efes Pilsen regnes som nasjonaldrikkene.
Irak
Salg og distribusjon av alkohol er fullt lovlig i Irak. Sprit, øl og vin, samt den lokale spesialiteten “arak” kan fås både hos gateselgere, butikker og i kjøpesentre.
Religionsretriksjoner gjelder. Selgere er som oftest kristne, og det er sett på som sterkt usømmelig å nyte alkohol under den muslimske fastemåneden ramadan. At alkohol er lovlig, betyr heller ikke at den er godtatt i manges øyne. Opprørsgrupper, særlig islamistiske, har siden USAs okkupasjon i 2003 angrepet lagre og butikker, særlig i hovedstaden Baghdad.
Egypt
Egypt er overveiende muslimsk, og alkoholholdige drikker er religiøst forbudt (haram) for praktiserende muslimer. Når det er sagt, har egypterne et avslappet og pragmatisk syn på alkohol når det gjelder ikke-muslimer og utlendinger.
Alkohol er å få tak i butikker og veldig vanlig i turistområder som Luxor. Likevel kan det være greit å vise respekt. Offentlig fyll er ikke godtatt, og kan i verste tilfelle ende med et besøk på nærmeste politikammer.
Stella og Sakkara er vanlige lagerøl i Egypt (fire prosent), og brygges av Heinekens egyptiske datterselskap, Ahram Beverages Company. Andre lokale merker er også tilgjengelige, enkelte med en alkoholprosent så høy som ti.
Syria
I Syria er alkoholsalg og distribusjon lovlig i butikker og supermarkeder. Religiøse restriksjoner gjelder, men da mest for lokalbefolkningen.
Øl er billig og fåes på overnattingssteder og lokale barer. Syriske vinmerker, som Bargylus, har blitt anbefalt av kritikere. Libanesiske og franske viner er også tilgjengelig i en høyere prisklasse.
Jordan
Alkohol er tilgjengelig på barer og hoteller over hele Jordan, i tillegg til supermarkeder. Under fastehøytiden ramadan får kun ikke-muslimske besøkende fra utlandet drikke på hoteller.
Selv om alkohol er tillatt, og landet har offisiell lavalder for alkohol på 18, har ikke jordanerne noen kultur for å drikke, og både alkoholmisbruk og fyll i offentlighet blir sett på som vemmelig og skamfullt.
Libanon
Kanskje det landet i Midtøsten som er mest liberalt, og med færrest restriksjoner. Libanesiske viner har et internasjonalt renommé, og Beirut er med sine uttallige barer og nattklubber kjent som regionens partyhovedstad. Alkohol er også å få tak i på hoteller, i butikker og på kjøpesentre.
Vintradisjonen strekker seg fra den tiden Libanon var under fransk styre, og koloniale tjenestemenn startet å drive vingårder. Libanons mest kjente vinregion ligger i Bekaa-dalen.
Tunisia
Tunisia ser på seg selv som et progressivt muslimsk land. Selv om landet har litt flere restriksjoner enn Libanon, er alkohol relativt enkelt å få tak i. Supermarkeder og butikker selger øl og sprit året rundt, unntatt ramadan.
Både Heineken og tyske Löwenbräu har i årevis planlagt å lansere en egen versjon i landet. Vinmarkedet består av egendrevne kooperativer som oftest lager vin til turister og eksport. Boukha er tunisernes nasjonale brandy, en sprit laget av fikenblad.
Marokko
Blant landene i den muslimske verden er heller ikke Marokko “tørrlagt”. Alkohol er tilgjengelig i restauranter, butikker, barer, supermarkeder, hoteller og nattklubber. Folk flest liker å nyte en drink selv om det ikke er lov på offentlige steder.
Det lokale ølet som er mest drukket, heter Casablanca Beer. Landets jødiske og berbiske minoriteter lager også egne vodkaer, basert på anis og fiken.
Gambia
I Gambia er 90 prosent av befolkningen muslimer. Religionspraksisen er mer avslappet enn i mange
arabiske stater, alkohol lettere tilgjengelig og offentlig drikking mer tolerert.
Gambias nasjonale øl heter Julbrew, og palmevin er vanlig i innlandet. Butikker og barer i hovedstaden Banjul, og turiststedene som finnes langs kyststripen, selger også utenlandske øl-, sprit- og vinmerker til spottpris.
Bahrain
Bahrain blir ofte beskrevet som en “liberal oase” omgitt av de strengeste praktiserende land i den muslimske verden. Alkoholsalg er fullt lovlig, og nattklubbene i hovedstaden Manama tiltrekker seg særlig besøkende fra det ultrakonservative Saudi-Arabia.
Bosnia-Hercegovina
I Bosnia er 40 prosent av befolkningen muslimer, 31 prosent ortodokse, 15 prosent katolikker og resten ateister. Som del av det tidligere sosialistiske Jugoslavia sees religionsutøvelse fortsatt på som
noe personlig fremfor noe som skal prege landets lover.
Bosnierne står i den balkanske alkoholtradisjonen, hvor store mengder øl, vin (særlig fra Hercegovina-regionen) og rakija (fruktbasert sprit) konsumeres. Selv i områdene hvor det bor flest bosniske muslimer (bosnjakere) er alkohol til overflods tilgjengelig i barer, butikker og ikke minst ved alle kafana, Balkans svar på kaffebaren
Kasakhstan
Kasakhstans (og nabolandenes) situasjon ligner mye på den i Bosnia. Frem til 1991 var landet en del av Sovjetunionen, religiøs utøvelse sterkt kontrollert og samfunnet gjennomgikk en sterk sekularisering.
Meget billig alkohol kan kjøpes i små hjørnebutikker ved navn astanovka, som er døgnåpne. Kasakhstans spesialitet er konjakk, og mange butikker selger fortsatt vodka billigere enn flaskevann. Av kvalitetshensyn er det ifølge kjennere lurt å kjøpe på supermarkedet, selv om det er litt dyrere.
Linken til illustrasjonsbildet.
(kilder: Wikitravel, travelpedia.info)
