- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
Slik kom det frem blant arbeidslivsforskere og andre kyndige som i går drøftet denne problemstillingen under Fafo-seminaret Kollektivt arbeidsliv under press.
I sin innledning viste Fafo-forsker Jon Erik Dølvik at temaet ikke er enkelt å handskes med, spesielt ettersom ulike land har ulike utfordringer, som de handskes med. I tillegg er også virkemidlene ulike.
– Land som Spania, Finland og Danmark ligger høyt i streikeaktivitet, og statistisk sett ligget høyere enn Norge. I Danmark har det f. eks. vært tradisjon for korte “markeringsstreiker”, mens Norge skiller seg ut ved få streiker. Vi løser våre arbeidslivstvister gjennom sentraliserte forhandlinger eller gjennom andre forhandlingsløsninger.
Fafo-forskeren påpekte at nordiske land tradisjonelt sett har hatt høy organisasjonsgrad, særlig i offentlig sektor, samtidig som man har hatt en nedgang i andre europeiske land hos de private.
– Norge selv har historisk vært en arena for fremvekst og lovgivningsendringer av arbeidslivsrettigheter. Samtidig ser vi internasjonalt en utvikling som er tildels antagonisitisk siden EU-utvidelsen i 2004. Tariffavtaler blir ofte ikke anerkjent i grensekryssende virksomhet. Innad i EU/EØS foregår det også en sterk debatt om hensynet til organisasjonsfrihet og statlig ansvar for migrerende arbeidskraft kontra hensynet til det frie markedet.
Intet nytt fenomen
Videre mente han at internasjonalisering ikke er noe nytt fenomen. Hva som er nytt er at man nå kan “ha nordisk produksjon med et øst-europeisk kostnadsnivå”
– Med et ubegrenset tilbud av arbeidskraft og tjenesteytere som har sterke incentiver til godta lavere priser og lønn, så brytes den nasjonale lønnsgulvet, som tidligere var garantert. Man får nye kanaler for hyring av arbeidskraft til lavere kostnader, men også lavere vilkår.
Hvis det blir mer av denne typen “free-rider” arbeidskraft, så vil det sette press på godtatte innenlandske standarder.
– Vi får en kraftig konkurransevridning for bedriftene som er avtalebundet, og de som finner en vei utenfor disse. Både lønn, maktforhold og representativet til arbeidstakerorganisasjonen vil påvirkes. Risikoen er at avtalesystemet i fremtiden kan bli en skrumpende enhet i midten mellom parallellssystemer med topp og bunn-vilkår.
– Vi er ikke forberedt
Stein Lier-Hansen, administrerende direktør i Norsk Industri, hevdet på sin side at “ingen er tjent med økt anarki i arbeidslivet”.
– Samtidig er ikke norske organisasjoner eller staten godt nok forberedt på den kommende internasjonaliseringen og økte arbeidsinnvandringen. Vi må ha fokus på å utvikle gode nok verktøy for å kunne takle denne utviklingen.
Finnes få svar
Stein Evju, professor i Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo, sier til utrop.no at spørsmålet hvorvidt økt internasjonalisering vil gi A- og B-lag i arbeidslivet har gått lenge, uten at man har kommet til konkrete svar.
Hvordan kan vi beholde avtalesystenet og faglige rettigheter i et mer konkurransepreget og globalisert verden?
– Spørsmålet er komplisert. Her ligger det en del problemstillinger som man må finne inngrep til, og hvor svarene ikke er gitt på forhånd, var professorens kjappe kommentar.
