Foto: Education France
Regjeringen vil at flere ungdommer skal fullføre og bestå videregående opplæring. Med fullført videregående opplæring i sekken har hver og en av oss et mye bedre utgangspunkt for studier, arbeid og resten av livet. Kunnskap gir frihet og muligheter.
Fullføring av videregående er avgjørende
Nesten 8 av 10 fullfører i dag videregående opplæring og utviklingen er positiv, men fortsatt er det nesten 12 000 ungdommer som ikke fullfører hvert år. Vår ambisjon er at minst 9 av 10 skal fullføre videregående i 2030. For å få til det, må vi ha en videregående opplæring som legger enda bedre til rette for at flere kan fullføre.
Det gjelder selvfølgelig også for minoritetsspråklige elever som har bodd kort tid i Norge. Fullføring av videregående opplæring er svært viktig for å bli integrert.
Åpen for dialog
I et innlegg i Utrop den 30. august 2021 foreslår fire lektorer at minoritetspråklige elever som mangler det faglige grunnlaget for å kunne bestå engelsk, skal få fritak fra eksamen på videregående i 2021/22. Hensikten er å forbedre elevenes mulighet til å fullføre videregående. Jeg er glad for at de som ser utfordringene i skolehverdagen kommer med konkrete forslag; slik skjer kunnskapsbasert politikkutvikling. Jeg er imidlertid usikker på om et generelt fritak fra eksamen er veien å gå, men jeg er selvsagt åpen for å diskutere det.
Slik jeg vurderer det, er det et godt spor å jobbe videre med tiltak for disse elevene både gjennom Fullføringsreformen og i vårt forslag til endringer i opplæringsloven.
Den viktigste endringen i Fullføringsreformen er at alle som begynner i videregående skal ha rett til opplæring frem til studie- eller yrkeskompetanse. Det radikale og elevpositive grepet med selve fullføringsretten er gullet i reformen. I tillegg foreslår vi at fylkeskommunene skal ha en plikt til å gi intensiv opplæring til elever som står i fare for å ikke bestå fag. Dette vil gagne alle elever, også minoritetsspråklige elever med kort botid.
Forberedt på videre utdannelse og arbeidsliv
Selv om de generelle endringene vil være til hjelp, mener vi også at det kan være nødvendig med egne tiltak for denne gruppen. Derfor foreslår vi i fullføringsreformen at fylkeskommunene skal få en plikt til å ha et overgangstilbud for disse elevene. Målet er at elevene skal få bedre forutsetninger til å fullføre og bestå videregående opplæring. I tillegg vurderer regjeringen også flere tiltak rettet mot disse elevene. Egen læreplan i engelsk er et slikt mulig tiltak, og det vil vurderes i forbindelse med den varslede gjennomgangen av fag- og timefordelingen.
I tillegg har kommunene og fylkeskommunene allerede i dag muligheten til å gi mer grunnskoleopplæring til ungdommer som trenger det, før de begynner i videregående opplæring. Og elever som ikke har utbytte av opplæringen har rett til spesialundervisning.
Til sammen er dette er tiltak som vil gi elever med kort botid i Norge et bedre grunnlag både for å bestå videregående opplæring og forberede de på videre utdanning og arbeidsliv.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
