Foto: Jason Hutchens/Wikimedia Commons
Alt begynte med at 30-årige “Ali” fra Palestina giftet seg med en 18 år eldre etnisk norsk kvinne. Palestineren hadde fått avslag på asylsøknaden da paret giftet seg.
UDI mente ekteskapet bar preg av proforma og avslo familiegjenforeningssøknaden. Oslo Tingrett derimot mente avslaget var ugydlig etter å ha vurdert bevisene. UDI anket avgjørelsen, og Borgarting lagmannsret har nå forkastet dommen.
– Staten tar feil når det anføres at søkerens interesse og omsorg for kvinnen og hennes familie hovedsakelig er et ledd i hans langsiktige mål om opphold i Norge. Hans opptreden og væremåte gjennom fem år taler med styrke for at hans intensjon hele tiden har vært å dele livet med henne.
– Forklaringene om hvordan de møttes og innrettet seg frem til ekteskapsinngåelsen og i tiden etterpå, er detaljerte og samstemte. Når begge ektefeller hevder at ekteskapet er reelt, skal det som utgangspunkt legges til grunn, legger lagmannsretten til.
Gjensidig ønske om samliv
Lagmannsretten tar med i vurderingen at paret har levd sammen siden januar 2010 og helt frem til “Ali” ble uttransportert i desember 2012.
– I tiden etter har de holdt daglig kontakt, og kvinnen har besøkt ham i Palestina og Jordan to ganger. “Ali” har også presentert kvinnen for sine foreldre.
Etter en samlet bevisbedømmelse legger lagmannsretten til grunn at ektefellene på vigselstidspunktet hadde et gjensidig ønske om å dele livet med hverandre.
– Retten utelukker likevel ikke at “Ali” hadde et immigrasjonsønske, noe blant annet hans søknadshistorie viser. Retten finner det imidlertid ikke sannsynliggjort at opphold i riket var det hovedsakelige formålet med inngåelsen av ekteskapet. Lagmannsretten er på denne bakgrunn kommet til at UNEs vedtak 19. oktober 2012 bygger på et uriktig faktum, og dermed er ugyldig.
Les hele domsvedtaket her.
