Kan Aps Masud Gharahkhani bli innvandringsminister? En ny restriktiv linje kan være sannsynlig som følge av SVs fratreden fra regjeringsforhandlingene, mener kommentarforfatteren.
Foto: Henrik Kreilisheim
Norge får trolig ny mindretallsregjering bestående av Ap og Sp, noe som igjen får følger for innvandring og integrering.
Claudio Castello
Latest posts by Claudio Castello (see all)

I denne uken trakk SV seg ut av regjeringsforhandlingene, etter at det var stadfestet stor avstand på temaer som klima og fordelingspolitikk.

SV-leder Audun Lysbakken sier Ap og Sp ikke var villige til å strekke seg langt nok.

– De var ikke villige til å gi nok for å få en flertallsregjering. Da måtte vi hatt et mye tydeligere SV-preg, en mye mer kraftfull politikk mot forskjeller og en mer kraftfull klima- og naturpolitikk. Og derfor går vi i opposisjon, uttalte han til NRK.

Ny vri på integrering

Støres “plan A” om en flertallsregjering på rødgrønn blikk blir ikke noe av. Lysbakken ville trolig i en slik regjering med Ap, Sp og SV vært favoritt til å overta kunnskaps- og integreringsdepartementet etter Guri Melby.

Et SV i regjering ville bety kontinuitet, men også brudd på enkelte områder, selv om begge partier kan regnes som mer innvandringsliberale enn Ap og Sp.

Som det heter fra partiprogrammet til SV:

Asylretten er under stadig press. SV mener at Norge skal føre en solidarisk, rettferdig og human asyl- og flyktningpolitikk, som følger FNs anbefalinger.

Under SV ville organisasjonene på innvandringsfeltet, og de mer innvandringsliberale lokallagene i SV og Ap hatt større innflytelse på en integreringsminister Lysbakken, og  fremforhandlet en mykere linje på særlig asyl og integreringfeltet. Spesielt ville man gått inn for å øke antallet kvoteflyktninger og enslige mindreårige. Folk som sitter i limbo i asylleire som Moria i Hellas ville fått bedre vilkår, og SV ville bidratt i humanitære kriser som den i Afghanistan.

Ap og Sps-linje

Nå har SV meldt seg ut, og det får sannsynligvis konsekvenser for innvandring- og asylpolitikken. Fra Aps valgprogram kan man skimte en nokså annen tilnærming enn SV sitt:

Arbeiderpartiet ønsker en rettferdig innvandringspolitikk hvor vi tar vårt ansvar for mennesker på flukt, samtidig som vi bevarer velferdsstaten og sikrer en god integrering.

Streng, men rettferdig-linjen går tilbake til statssekretær Pål Lønseth, som i stor grad utformet denne praktiske linjen sammen med tidligere justisminister Grete Faremo, som var kjent for å være mer innstramningsvennlig, og som sammen med Ap holdt seg til denne linjen i de åtte årene sist de rødgrønne regjerte (2005-13).

Tilbake ved årsskiftet 2012/13 bodde det 619 utviste barn på norske asylmottak som har vært i Norge i mer enn tre år. Norge ble kritisert av FN for å ikke ta hensyn til enslige mindreårige.

Samme år under åpningen av Trandum statlige mottak, uttalte Lønseth til Utrop:

– Å diskutere tvangsretur er helt naturlig i et demokratisk samfunn. Men for at asylordningen skal fungere som den skal, så er vi enkelt og greit nødt til å returnere dem som ikke oppfyller kravene.

Får Ap eller Sp integrerings- og innvandringsansvaret kan man forvente mer av det som høyresiden kaller “innvandringsrealistisk linje”. Grunnen er de nye politiske forholdene som råder, med stadig økende polarisering mellom majoritet og minoritet, som Norge har hittil forskånet seg for.

Fra Sps valgprogram heter det:

Norge skal bidra med det vi kan for å forbedre situasjonen for mennesker på flukt, men vi må ha kontroll med egne grenser og hvem som kommer til landet dersom vi skal sikre god integrering. Senterpartiet mener at dagens asylsystem ikke er rettferdig for dem som trenger det mest.

Sosialdemokratene i Danmark gjennomfører den kanskje strengeste innvandringspolitikken i EU, og bllitt gjenvalgt til tross for at de ble anklaget for å bryte menneskerettigheter. Norske Ap-kolleger har prøvd å lære, og hvis neste innvandrings/integreringsminister kommer fra Ap eller Sp, vil det være fokus på antallet asylsøkere og på grensekontroll. Innvandringsregulerende hensyn som har vært fremtredende de siste årene vil kunne styrkes.

Flere aktuelle

Får Ap dette ansvaret er det flere navn som kan være aktuelle: justispolitikeren Lene Vågslid, stortingsrepresentanten Masud Gharahkhani og kommunalpolitikeren Siri Staalesen Gåsemyr, som kan bli en slags konsensuskandidat, og har blant annet gode forbindelser til frivillighetssektoren i innvandrermiljøene i Oslo.

Gjennom innsatsen i Migrasjonsutvalget la Gharahkhani i 2018 frem forslag om en sosialdemokratisk integreringspolitikk. Utspillene ble tolket som kontroversielle innad i partiet, spesielt hos den mer liberale fløyen. Garahkhani har også tatt til orde for at Norge skal gjøre som Danmark og sende asylsøkere til tredjeland. Norsk-iraneren vil troligvis være det mest “innvandrings realistiske” alternativet.

Hvis geografisk hensyn går foran Oslo-fokus, kan Vågslid og Gharahkhani stå sterkere. Asyl- og justis vil kobles sammen, og integrering med kunnskap. Sistnevnte kan også gi Sps kommunalpolitiker Heidi Greni muligheten. Får Sp muligheten på integrering, vil det satses mer på “norsk bosettingsmodell basert på frivillighet for kommunene” og “styrking av språkopplæring”.

Sps og Aps nye felleslinje ser ut til å vunnet frem under forhandlingene og sonderingene, også når det gjelder asyl, innvandring og integrering.

RELATERTE ARTIKLERMER FRA FORFATTER