Derfor streiker kulturarbeiderne

Torsdag 30. september var partene til tvungen mekling hos Riksmekleren. De ble ikke enige. Partene er Spekter og LO. Riksmekleren mener partene står for langt fra hverandre. Det går ikke å mekle. Streiken fortsetter.

Hvorfor streiker kulturarbeidere?

Kulturarbeiderne vil ha hybridpensjon. Det er en blanding av innskuddspensjon og ytelsespensjon. Innskuddspensjon betyr at jobben sparer penger av lønna til pensjon. Ytelsespensjon betyr at du er garantert en del av lønna når du er for gammel til å jobbe. Ytelsespensjon het tjenestepensjon før.

Kulturarbeiderne mener at hybridpensjon er rettferdig. Den gir også lang pensjon og er kjønnsnøytral. Kulturarbeidere jobber på teatre og orkestre i hele Norge. Fra 1. oktober streiker 805 ansatte.

Starten på fagforeninger og streik i Norge

På slutten av 1800-tallet ble fagforeninger laget i Norge. En fagforening er en organisasjon, gruppe med personer som har samme yrke og jobb. I 1889 streiket mange arbeidere i forskjellige bransjer på samme tid. De tapte streiken. Men resultatet ble starten på fagforeninger.

Det var ikke lett å streike før. Å streike var å si nei til lønn. Derfor var det viktig med samhold og at ingen ga seg. Fellesskap er viktig under streik. Mange streiker for å få mer lønn. Men menneskeverd er også viktig. Hva et menneske betyr og hvor viktig det mennesket er.

Streik kan være ødeleggende og dyr. Det koster samfunnet mye penger. Det er dyrt for de som streiker og for de som eier arbeidsplassen.

Streik som politisk middel

Streik kan være et godt og nyttig middel for å oppnå politiske endringer. Det har en demokratiserende rolle i arbeidslivet. Det gjør arbeidslivet mer demokratisk. Det betyr at vi har plikter og rettigheter. Arbeidslivet har regler som er bra for arbeidsgiveren og arbeidstakere.

I 1916 ble Arbeidsretten laget. Det er en domstol. En av de første sakene i domstolen, var streikebryteri. Å være streikebryter betyr at personen ikke deltar i streiken lenger. Personen jobber mens andre streiker. Å være streikebryter er ikke populært hos de som streiker.

I tiden 1920-1940 kom det “fredsavtaler” mellom arbeidere og eiere. Det var en avtale mellom de som jobber og de som eier bedriftene. Hovedavtalen ga arbeidere og eiere forhandling, mekling, varslingsfrister og rutiner. Hovedavtalen ga arbeidere mer penger og mer menneskeverd.

Streiker på sytti-tallet og i dag

På sytti-tallet var det mange ville streiker i Norge. Det var oljekrise. Den gamle “fredsavtalen” var det ingen som respekterte. Politi gikk mot arbeidere som streiket. Flere arbeidere var kommunister. Men ikke alle. Mange som streiket var ikke fornøyd med arbeidet og hvordan det var på jobben. Resultatet av streikene ble arbeidsmiljøloven.

I dag har LO én million medlemmer. De har et kampfond på over én milliard kroner. LO har mye makt og mye penger. Det betyr at medlemmer i LO kan streike lenge. Men for å streike må arbeidere fortsatt ha samhold og hjelpe hverandre.

I dag er det færre personer som melder seg inn i fagforeninger. I offentlig sektor er 80 prosent medlem i fagforeninger. I privat sektor er det 38 prosent.

Arbeidere og de som eier arbeidsplasser har veldig ofte tillit til hverandre i Norge. Arbeidere møter respekt på jobben. Men ikke alltid. Derfor er fagforeninger og arbeidet de gjør, viktig. Opplever du noe som ikke er bra på jobben, kan fagforeningen hjelpe deg.

ORDLISTE

pensjon: penger vi får når vi slutter å jobbe fordi vi er gamle

tvungen mekling: partene må sitte sammen og diskutere. De prøver å finne løsninger, gode svar og hvordan det skal være videre.

Riksmekleren: offentlig mandat (jobb, oppgave) til å mekle i streik mellom partene

LO: Landsorganisasjon. Landets største arbeidstakerorganisasjon.

Spekter: Arbeidsgiverforening

kjønnsnøytral: den er ikke bare bra for menn eller bare bra for damer. Den er bra for menn og damer.

ansatte: personer som jobber i en bedrift, selskap eller institusjon

samhold: personer som hjelper hverandre, holder sammen, støtter hverandre

forhandle: diskusjon. For eksempel. Du vil kjøpe en sofa. Den koster 4 000 kroner. Du vil bare betale 3 000 kroner. Personen som eier sofaen vil at du betaler 3 750 kroner. Du svarer nei, men sier at du vil betale 3 250 kroner. Til slutt blir dere enige. Du betaler 3 500 kroner for sofaen. Forhandlingen er slutt.

varslingsfrist: For eksempel er varslingsfristen for permittering er 14 dager

ville: uten kontroll

kampfond: de har penger på bok hvis de trenger å streike. De har mange penger i et fond.

sektor: en del av noe. De som jobber i offentlig sektor har staten eller kommunen som arbeidsgiver. De som jobber i privat sektor har andre arbeidsgivere.