Foto: Skjermdump/YouTube/UniversityofGroningen
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
- Canada hevder å ha avverget iransk drapsplan mot eksminister - 20.11.2024
- Norsk-pakistansk Oslo-jente finalist i Barnas Tale - 20.11.2024
Europeiske immigrasjonsmyndigheter bruker språktesten Language Analysis for the Determination of Origin (Lado) som verktøy for å finne ut om papirløse asylsøkere faktisk kommer fra de områdene de oppgir i søknaden.
– Ett av problemene er at mange land hvor det kommer en del asylsøkerne fra, er flerspråklige. Slik får man vanskelig å si hvilket språk personen burde snakke, forklarer Schmid (bildefaksimilet) til NRK.
Språktesten består i en vurdering av uttale, valg av ord og grammatikk. Vurderingen gjøres av språkeksperter som til slutt graderer sannsynligheten for at asylsøkeren tilhører et oppgitt språksamfunn eller ikke.
– Jeg ser det som umulig å ha eksperter i samtlige språk, og de utallige variasjonene, sier Schmid.
Traumer kan endre språket
Språkprofessroren peker på mange andre fallgruver i språktesten: Hvilken dialekt, stammespråk eller nasjonalt språk skal være «det riktige»? Å snakke sitt naturlige språk kan være vanskelig over telefon i en testsituasjon. Det er også vanlig å tilpasse sitt språk til den man har dialog med.
I tillegg viser undersøkelser Schmid selv har utført at traumer også kan ha innvirking til hvor godt man behersker språk i ettertid.
– Konklusjonen er at de som virkelig har behov for beskyttelse kan ofte være de samme som har minst mulighet til å bevise sin opprinnelse gjennom sitt språk, sier Schmid til NRK.
