Det samme har Hans Lysglimt Johansen fra det høyreekstreme partiet Alliansen. Begge baserer seg på en analyse gjort av valgkampmedarbeider Elling Disen. Partileder i Demokratene, Geir Ugland Jacobsen, presiserer at Disen klager som privatperson, men sier at spørsmålet han stiller er interessant.
Elling H. Disen er valgkampmedarbeider for det innvandringskritiske partiet Demokratene i Østfold. I klagen sin viser han til en såkalt Benford-analyse, som han har gjort selv.
Klagen har blitt avslått av Riksvalgstyret.
I et intervju med nettstedet DNFI (Det Norske Folks Interesseorganisasjon) fra 21.
september, sier Disen at det hovedsakelig er stemmetallene til Arbeiderpartiet og
Demokratene som avviker. Ifølge Disen tyder analysen hans på at hele 340 000 stemmer
har blitt flyttet over fra Demokratene til Arbeiderpartiet og at partiets virkelige oppslutning var på hele 12,7 prosent i stedet for 1,1 prosent.
Dette vil i så fall ha gjort Demokratene til Norges fjerde største parti, med større
oppslutning enn FrP som fikk 11,61 prosent.
I intervjuet sier Disen også at det ikke er noe problem å manipulere hele Norges
stemmegiving på et sekund.
Baserer seg på hyppigheten av tall
Både i klagen og intervjuet viser Disen til en Benford-analyse som han har gjort av
stemmetallene som er innrapportert fra ulike valgkretser. Benford-analysen er et
analyseverktøy som bygger på at i et stort tallmateriale, vil sifrene – altså tallene fra 1 til 9
– som regel være ulikt fordelt. I motsetning til det man skulle tro, er det en god del
vanligere med lave sifre i begynnelsen av tall, enn høye. For eksempel vil sifferet 1 (for
eksempel i 1, 15, 1700 osv.) dukke opp mye oftere enn 9 (som i 91, 950 osv.).
I en Benford-analyse ser man ofte på det første sifferet i tallene, og sammenligner den
observerte hyppigheten av de ulike sifrene med en teoretisk forventet hyppighet. Så antar
man at avvik fra den forventede fordelingen, er et tegn på at det er noe galt med tallene. I
dette tilfellet er tallene stemmetalle som har blitt rapportert inn fra forskjellige valgkretser.
Ikke nok til å begrunne mistanke
I klagen sin kaller Disen Benford-analysen «universelt anerkjent». Førsteamanuensis ved
Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo Jørgen Bølstad sier imidlertid at en slik
analyse som Disen har gjort, ikke er nok til å begrunne en såpass alvorlig mistanke.
– Det er ikke slik at korrekte stemmetall nødvendigvis skal følge den fordelingen som blir
lagt til grunn i denne analysen. I dette tilfellet er det heller slik at et avvik fra fordelingen,
tyder på at denne fordelingen ikke bør benyttes. Med andre ord beviser ikke denne
analysen noe som helst når det gjelder kvaliteten på stemmetallene.
Et annet poeng er at et begrenset utvalg av data, alltid vil ha tilfeldige avvik fra den
underliggende sannsynlighetsfordelingen som utvalget kommer fra. Hvis man skal gjennomføre en slik analyse må man vurdere hvor sannsynlig det er at avvikene er
tilfeldige, og jeg kan ikke se at dette har blitt gjort her, sier Jørgen Bølstad.
I USA har Benford-analyser blitt brukt til å «bevise» at Joe Biden vant valget ved hjelp av
valgfusk, og at den virkelige vinneren var Donald Trump. I klagen sin bruker Disen dette til
å underbygge verdien til analysen.
Partileder: – Utsatt for sabotasje
Valgdagen 13. september skrev partileder Geir Ugland Jacobsen på Facebook at
partiledelsen stadig fikk inn nye meldinger om at det manglet stemmesedler for
Demokratene i valglokaler.
– Da er det en av to ting: Demokratene gjør et kjempevalg eller så er vi utsatt for sabotasje
og valgfusk. Følg med og gi klar beskjed i valglokalet om Demokratene sine
stemmeseddler mangler, skrev Ugland Jacobsen.
Lørdag 25. september skrev Ugland Jacobsen at årets valg igjen ble «manipulert og
ødelagt av gammelmedia med NRK i spissen».
På spørsmål om han fortsatt mener partiet ble utsatt for sabotasje i valglokalene, svarer
Ugland Jacobsen bekreftende.
– Det var sabotasje. Stemmesedlene var enten gjemt bak andre partiers, noe som må ha
blitt gjort med overlegg, eller fjernet. Jeg fikk telefon fra 4-5 forskjellige steder, både
valgdagen og under forhåndsstemming. Det er ikke sikkert at det gav så store utslag, men
det er noen som ikke ville følge demokratiske spilleregler. Det samme skjedde med PDK
og andre nasjonalt orienterte partier.
Til Utrop gjentar Ugland Jacobsen også anklagen om manipulering fra NRK og andre
medier, og sier at siste ord ikke er sagt her.
– Spørsmålet han stiller er interessant
Når det gjelder analysen og klagen til Elling Disen, understreker Ugland Jacobsen at dette
er noe Disen kommer med som privatperson, og ikke på vegne av partiet.
– Det er ikke noe jeg har kompetanse til å bedømme, men han er statistiker og
matematiker og har god greie på slikt. Så vidt jeg forstår, viser han til generelle tallover
som indikerer noe, mer kan jeg ikke si. Jeg skal ikke påstå at det foregikk noe systematisk
valgfusk selv om jeg mener at NRK manipulerte valget. Men alle står fritt til å stille
spørsmål ut fra matematiske diskrepanser. Spørsmålet han stiller er interessant, og jeg
håper vi får et skikkelig svar på det.
I intervjuet med Det Norske Folks Interesseorganisasjon sier Disen at han har fått hjelp med å laste ned tallene fra nestleder i Demokratene Kjell Arne Thomassen. Thomassen bekrefter dette, men sier han ikke har noen formening hverken om analysen eller om det har foregått valgfusk.
Alliansen viser til Disens analyse
Også det høyreekstreme partiet Alliansen har klaget til Riksvalgstyret. I klagen til Alliansen heter det blant annet at den store medieoppmerksomheten som Alliansen fikk uka før valget, burde ha gitt dem flere stemmer, og at partiet «har fått høre at partiet bruker
samme typer eller lignende typer Dominion stemmemaskiner som ble brukt til å manipulere valget i USA i november 2020 da valget med stor sannsynlighet ble manipulert og stjålet fra den rettmessige vinneren Donald Trump». Alliansen viser også til Elling Disens Benford-
analyse i klagen sin.
I en oppfølgingsmail skriver partileder Hans Jørgen Lysglimt Johansen at valgresultatet
senere tilsynelatende har blitt satt ytterligere ned, fra 2492 til 2488 stemmer. Han antyder
at dette kan være et forsøk på å klistre partiet til nynazisme siden «1488» er en tallkode
som ofte brukes av nynazister.
Riksvalgstyret har ikke tatt noen av klagene til følge. I avslaget opplyser de også at
hverken stemmemaskiner eller programvare fra selskapet Dominion har blitt brukt under
norske valg.
Også Erik Selle, leder for Partiet De Kristne (PDK), sådde tvil om valgresultatet på
valgdagen. Selle trakk tilbake påstanden etter at det ble klart at det var en misforståelse.
Forsker: Har åpenbart lært av Trump
De siste årene har høyreradikale og høyrepopulistiske politikere fra flere land kommet med anklager om valgfusk. Blant dem USAs tidligere president Donald Trump, og det tyske høyrepartiet Alternativ für Deutschland (AfD). I Brasil har president Jair Bolsonaro allerede begynt å spre mistanker, før presidentvalget neste år.
Terje Emberland, seniorforsker ved Senter for holocaust og livssynsminoriteter (HL-
senteret) og medforfatter av boken Hva er konspirasjonsteorier, mener det ikke er tvil om
at disse anklagene må ses på bakgrunn av dette.
– De har åpenbart lært av Trumps kampanje, med systematisk diskreditering av fakta. Det
er en måte å håndtere den kognitive dissonansen som oppstår på grunn av den dårlige oppslutningen. Dette er typisk for alle som mener at de har monopol på sannheten, og at de sitter på kunnskap som blir undertrykt av makta. Da må det være noens skyld at de
ikke vinner frem.
Emberland mener også at det ikke er tilfeldig at man hevder at Arbeiderpartiet fikk de
«stjålne» stemmene, og at det er «sosialistene» som blir mistenkeliggjort i kommentarfeltet
til Resett.
Arbeiderpartiet er «prügelknabe» nummer en i virkelighetsbildet til disse miljøene. Det
sirkulerer konspirasjonsteorier om at Arbeiderpartiet styrer nesten alt i Norge, selv etter åtte år med Erna som statsmininster. Alt ondt innenfor Norges grenser kommer derfra, sier Emberland.
Utrop har ikke lykkes å få kontakt med Elling H. Disen.
