Foto: Sugulle Abdihabsade
- Hani Hussein – fra FN til Latter Live - 16.12.2021
- Mislyktes med å nå alle gruppene med koronainformasjon - 14.12.2021
- Negar Bajoghli: – Jeg følte at jeg måtte gjøre noe - 08.12.2021
Den norsk-somaliske befolkningen er en av de største og yngste innvandrergruppene i Norge. Statistikk fra SSB viser at det i 2021 er det 43 593 personer med somalisk bakgrunn som er bosatt i Norge. Somaliere er også den som er mest kritisert når det gjelder manglende integrering.
Tirsdag 12.10. arrangerte Karaama-Voice seminar med tittelen «Somaliernes integrering – hva funker, ikke funker og kan gjøres bedre?» Karaama-Voice er et dialogforum som arrangerer kunnskapsbaserte samlinger om temaer knyttet til likestilling, integrering og menneskerettigheter.
Under samlingen presenterte Kristian Tronstad, forsker ved NIBR ved OsloMet, statistikk og resultater fra undersøkelser. De viser blant annet at sysselsetting for norsk-somaliere går opp, men er fortsatt lavere enn i andre innvandrergrupper med afrikansk bakgrunn. Utdanningsnivået er lavere enn i innvandrerbefolkning generelt, men samtidig har andre grupper med flyktningbakgrunn tilsvarende utdanningsnivå.
Etter at disse fakta-opplysningene ble kjent, var det flere norske-somaliere i publikum som kommenterte at barna deres og bekjente har høyere utdanning og jobber. Det stemmer med statistikken at andregenerasjons flyktninger gjør det bra på skolen. Samtidig viser også forskningen at høyere alder ved innvandring reduserer sjansen til å komme i jobb.
Statistikken viser også at 15% av somalierne som var bosatt i Norge i 2010 utvandret 10 år senere, noe som trolig er knyttet til utfordringer på arbeidsmarkedet.
Hanne C. Kavli, forsker ved Fafo, presenterte flere funn fra forskningen om velferdsstaten virker og hva det er som kan forbedres i systemet. For eksempel om hvorfor det er vanskelig for flere innvandrergrupper å skaffe seg jobb eller å få fulltidsjobb.
Kavli presiserte at mange innvandrere – både menn og kvinner – har lønnet arbeid i Norge. Samtidig er det også viktig å forsøke og forstå hvorfor noen står utenfor arbeidslivet. De som står utenfor, eller som befinner seg i randsonene av arbeidslivet, gjør det av ulike årsaker. Noen slipper ikke til og utsettes for diskriminering, for eksempel i ansettelsesprosesser. Noen mangler av ulike årsaker motivasjon for å søke lønnet arbeid. Noen har dårlig helse. Men din siste typen forklaringer som Kavli brukte mest tid på, handler om kompetanse og utdanning. Norsk arbeidsliv har høye kompetansekrav, og stadig oftere stilles det også høye krav til skriftlige og muntlige norskferdigheter for å få en fast jobb. Dette hever terskelsen for arbeidssøkere som mangler formell utdannelse og gode norskferdigheter.
Kavli sa at de som står utenfor arbeidslivet gjør det av ulike årsaker.
– Det handler både om å kunne, om å ville og om å få muligheten. Dette er utfordringer som henger tett sammen, men som samtidig krever ulike tiltak for å løses. Det går dessuten en linje fra kvaliteten på den opplæringen kvinner – og menn – med lav formell kompetanse får tilbud om etter ankomst til Norge, og til den posisjonen de har mulighet til å få i norsk arbeidsliv på sikt. Spesielt for innvandrere som har lite formell utdanning, så vil posisjonen i arbeidslivet være både usikker og krevende med mindre integreringstiltakene tilbyr reell kvalifisering og kompetanse som arbeidslivet etterspør, utdyper hun ovenfor Utrop.
Arrangøren Ubah A. Aden sa at norsk-somalisk befolkning har bekjente og slektninger over hele verden, så de kan sammenligne livsforhold. Likevel viser statistikken at de gjør det bedre i Norge enn i Sverige og Danmark.
– NAV-systemet må endres, men vi skal selv også ta ansvaret, sa Aden.
Kari Henriksen, stortingspolitiker for Arbeiderpartiet, var også tilstede og understreket at at velferdsstaten trenger hver eneste person som er bosatt i Norge og vil trenge flere i fremtiden.
I den nye integreringsloven står det at alle flyktninger får karriereveiledning og at varigheten på opplæringen i norsk og samfunnskunnskap blir mer differensiert avhengig av den enkeltes utdanningsbakgrunn. Både forskere og norsk-somaliere er spente på å se hvilke resultater dette vil gi.
