Europas første “flyktningkonvensjon”

“Jeg, Fredrik Vilhelm, vil gjøre kjent for alle og enhver de grusomme forfølgelser som våre trosfeller i den evangelisk-reformerte tro har den siste tid blitt utsatt for i kongedømmet Frankrike. Vi må i rettferdighetens navn gi våre trosfeller, undertrykte og angrepne grunnet det hellige evangeliet og dets rene lære, gjennom dette ediktet, en nådigst og sikrest mulig tilflukt i alle våre land og provinser, og videre kunngjøre for dem frihetene og privilegiene som medfølger dette”.

Slik var ordlyden i dokumentet som 29. oktober 1685 ble signert av Brandenburgs kurfyrste og hertug av Preussen, Fredrik Vilhelm, som i ettertiden har blitt kjent som Ediktet i Potsdam.

Ediktet var tiltenkt de franske hugenottene, en protestantisk minoritet som ble forfulgt i sitt hjemland. Bakgrunnen var den fornyede forfølgelsen av hugenotter etter at ediktet i Nantes, som garanterte trosfrihet både for katolikker og protestanter i det franske kongeriket, ble trukket tilbake av Ludvig den 15. knapt en uke før.

En selektiv politikk valgte ut de mest kunnskapsrike og arbeidsføre blant de franske hugenottene.

Tilbaketrekningen av Nantes-ediktet førte til at hugenottene i Frankrike nesten over natten ble utsatt for vold, trakasseringer og tvangskonverteringer. Hugenottkirker og skoler ble også stengt. Ifølge Franske historikere reiste opptil 900.000 franske protestanter fra landet som følge av forfølgelsene. 

Toleransens mekka
Hugenottene som havnet i det tyske kongeriket Preussen, ble tilbudt fritt og sikkert opphold i provinsen Brandenburg, hvor den nåværende hovedstaden Berlin ligger.

Under kurfyrste Fredrik Vilhelm ble Brandenburg og Preussen et trosfrihetens og toleransens mekka. Flyktningene fra Frankrike ble garantert fritt leide og mottok generøse privilegier, som skatte- og tollfrihet i ti år, subsidier for næringsvirksomhet og retten til gudstjeneste på sitt eget språk. Sistnevnte gjorde at det Berlin i 1705 bygget en kirke for de franske hugenottene, kjent den dag i dag som Französischer Dom. 

Loven, som i samtiden ble sett som svært liberal når det gjaldt religionsfrihet, tiltrakk ikke bare franske hugenotter. Også andre religiøse flyktninger fra land som Nederland, Bøhmen (nåværende Tsjekkia) og fra såpass langt vekk som de europeiske delene av Russland kom til Brandenburg og Preussen for å søke tilflukt. 

 

Lyktes godt
I avhandlingen Immigration and the Diffusion of Technology: The Huguenot Diaspora in Prussia (2010) skriver professor emeritus ved Basel-universitetet, Erik Hornung, at de franske religiøse flyktningene ble raskt integrert i sin nye hjemstat. 

– Først og fremst hadde dette to grunner. En selektiv politikk valgte ut de mest kunnskapsrike og arbeidsføre blant de franske hugenottene. Brandenburg og Preussen var hardt rammet som følge av Tredveårskrigene, og trengte arbeidskraft og skatteinntekter. En slik form for innvandrings- og flyktningpolitikk var et resultat av nyttetenkning. Men man hadde også en reell vilje til å hjelpe mennesker. Så å si alle hugenottene som ankom var nødlidende etter en lang flukt og trengte en form for kapitalhjelp for å komme på fote igjen.

Ifølge Hornung gjorde de innflyttede hugenottene seg gjeldende i handels- og tekstilsektoren utover på 1700-tallet.

– Hugenottenes driftighet var til hjelp for Preussen og Brandenburg. Fra å være et rent agrarsamfunn startet man fra midten av 1700-tallet en lettere industrialisering som etterhvert fikk stor økonomisk betydning for Preussen, og senere for det som skulle bli en samlet tysk stat, skriver han videre i avhandlingen.

Opprinnelig lagt ut på utrop.no i januar 2015.