Foto: Knight Foundation
- Mexico blant verdens farligste for journalister - 06.05.2015
- – Ekstrem kontroll er ikke kjærlighet - 01.12.2014
- Ingen pakistanske kvinner blant de beste - 17.10.2014
Når mediefolk blir myrdet i Frankrike, utløser det internasjonal fordømmelse. Når journalister i Mexico blir myrdet, blir det ikke engang etterforsket.
Utrop er i Mexico for å forstå hvorfor terror mot journalister og ytringsfrihet møtes med så forskjellige reaksjoner. Mexico ble tildelt plass nummer 152 på Reporters without Borders rangering av pressefriheten i 2014. Selv DR Kongo ble vurdert til å ha mer pressefrihet enn Mexico. Diktaturet Zimbabwe, Putins Russland og Burma var alle tryggere land for journalister i 2014 enn Mexico.
The National Human Rights Commission (CNDH) rapporterte at mellom 2005 og 2012 ble 82 journalister myrdet i Mexico. I 2013 og 2014 fortsatte det i samme tempo, men det krangles mye om motivene for drapene. I enkelte tilfeller er man også uenige om hva som egentlig definerer en journalist, og om offeret ble drept på grunn av sitt journalistiske arbeid.
Det at journalister blir myrdet, ser ut til å være totalt irrelevant for offentlige myndigheter.
Slaktet, ikke glemt
Siden terrorangrepet på Charlie Hebdo 7. januar har medienes fokus i Norge vært på den antimuslimske læreren Max Hermansen, islamisten Krekar og generelle spørsmål om ytringsfrihet. Over Atlanteren, i Mexico, er det ingen stor debatt om pressefrihet – selv om 14 journalister er blitt skutt og drept det siste året. I tillegg er tre journalister kidnappet og antatt drept, ifølge meksikanske nyhetskilder.
Skutt mens han jobbet
Journalisten Atilano Román var midt i radiosendingen sin den 11. oktober 2014 i delstaten Sinaloa i Mexico. Lytterne fikk plutselig høre live at to menn stormet studio, avfyrte flere skudd og stemmen til Román stilnet. Journalisten hadde ledet demonstrasjoner og frontet krav om erstatning etter at 700 bønder og deres familier mistet landområder pga en demning som ble bygget i 2007. Det siste lytterne fikk med seg var hvordan kollegene skrek og gråt i bakgrunnen.
Dagen før forsvant Jesús Antonio Gamboa, redaktøren for Nueva Prensa i samme delstat. Han ble funnet 23. oktober 2014, gjennomhullet og halvveis begravd. Seks menn deltok i mordet. Redaktøren hadde protestert mot at myndighetene ville begrense avisenes mulighet til å dekke krimsaker i Sinaloa.
Flere titalls journalister blitt myrdet de siste årene i Mexico. Andre har sluppet unna med kidnapping og tortur. Enda flere lever med konstante trusler om at ukjente kriminelle når som helst kan komme inn med maskingevær og myrde dem. Disse truslene levde også de Charlie Hebdo-ansatte med. Forskjellen er at i Mexico ville Saïd and Chérif Kouachi vært frie menn i dag – ja, de kunne til og med ha åpent spasert rundt og skålt med tequila.
– Vil aldri bli oppklart
– Den generelle situasjonen i Mexico er svært alvorlig. Man så ekstreme sikkerhetsforverringer under president Felipe Calderon fra 2006 til 2012. Konservative tall viser at 25000 folk er savnet, tvunget på flukt eller kidnappet. Det juridiske systemet er ikke kapabel til å håndtere dette. Det er ikke nok dommere, aktorer og etterforskere. Husk at 47.000 drepte mennesker er minst 47.000 rettssaker. Det finnes ingen muligheter for at det skulle vært nok ressurser i noen ledd til å håndtere denne saksmengden, sier Luis Gómez Chow, direktør for sivil sikkerhet i Centro de Colaboración Cívica (Senter for sivilt samarbeid) til Utrop.
Vi sitter på en kafé i Mexico City og Gómez Chow forklarer at han ukentlig får rapporter om hvordan journalister blir myrdet, banket, truet og kidnappet av terrorister fra narkokartellene og korrupte, offentlig ansatte. Samtidig understreker han at Mexico City med sine 22 millioner innbyggere er et relativt trygt sted for aktivister og journalister. Det er særlig i landets øvrige delstater og distrikter at forholdene forverres.
– Når interessene til ordførere, politiet og narkokartellene blir truet lokalt, da er journalistene i livsfare. Og det at journalister blir myrdet, ser ut til å være totalt irrelevant for offentlige myndigheter. Jeg kan ikke huske at hverken den nåværende president Enrique Peña Nieto eller forhenværende president Calderon snakket om dette som et stort problem, sier Gómez Chow.
– Naturlig skyteskive
Når Utrop spør om hvordan Mexico kan ha så voldsomt høye tall på myrdede og truede journalister uten å reagere kraftigere, lener han seg fremover.
– For det første har journalister vært en naturlig skyteskive for flere grupper. For det andre er tallet på drepte journalister mikroskopisk i forhold til antall mennesker som er myrdet totalt de siste årene (cirka 80.000, ifølge flere nyhetsbyråer). Men sammenlignet med journalistdrap verden over er det jo selvfølgelig ekstreme tall.
Få eller ingen saker blir løst, og tallet på antall drepte journalister varierer sterkt fra kilde til kilde. Noen mener det er blitt drept 27 journalister de siste årene i Mexico, mens andre mener tallet er på over 100. Siden politiet knapt etterforsker sakene, og domstolene ikke bringer noen til doms, er det veldig vanskelig å vite helt sikkert. Men det er helt sikkert at Irak og Mexico er omtrent like trygge land for journalister.
– Narko har mest makt
Utrop har fått tilgang til en advokat i meksikansk høyesterett. Normalt ønsker hverken journalisten eller Utrop å bruke anonyme kilder. Men grunnet fare for advokatens sikkerhet dersom navnet blir kjent, kjøres dette intervjuet anonymt.
– Hvordan er det mulig at rettsvesenet overser drap på og trusler mot journalister?
– Mesteparten av narkotrafikken er snedig flettet inn i regjeringen, presidentens kontor, guvernørene, regionlederne… Alle disse er et nettverk og har avtaler seg imellom. Derfor vil landet vårt aldri kunne få slutt på korrupsjonen, ei heller narkotikahandelen. Selv når en dom er avsagt mot en narkosjef, kan både dommer og domfelt enkelt og raskt bli likvidert. For å forstå straffefrihet for drap på journalister må man ha kunnskap om hvem som egentlig har makt og hvordan straffefrihet ellers florerer i et land, sier advokaten til Utrop.
– Men hvordan kan så mange journalister blir myrdet uten at noen blir fengslet?
– Dette er viktig å få med for leserne dine: regjeringen mister kontroll på alle måter i møte med narkohandelen. Narkotika har definitivt mer makt og tyngde i Mexico enn den nåværende regjeringen. Å drepe journalister er derfor enkelt og medfører ikke straffeforfølgning. Hvis du vil ha det i klartekst, så kan vi si at regjeringen, domstolene, politiet, narkokartellene og andre korrupte har en pakt om “de facto straffefrihet”.
– Men et eller annet sted må det jo være nok insentiver for domstolene til å starte en klappjakt på disse morderne?
– Dommere får bestikkelser, og alle politikere har en eller annen korrupt handling på samvittigheten. Samtidig vet alle om hverandres kriminelle handlinger. Du trenger ikke være veldig analytisk for å forstå at det blir få klager og mye samtykke i et sånt system, sier advokaten.
– Privatjet og yacht
Advokaten forteller om ordførere som tjener standard lønninger, deres posisjoner tatt i betraktning. Men så begynner de å kjøpe seg privatjet, yachter og biler til astronomiske summer. Journalister som omtaler dette, vil ikke leve lenge.
– Et eksempel er ordførerne Calderon satt i fengsel pga tilknytninger til narkokartellene. Nå er de alle satt fri av en dommer i Morelia, sier advokaten og skjærer en grimase som tydelig forteller at det hele stinker korrupsjon.
Heltinnen med livvakter
Anabel Hernández er en kjent figur for de som har fulgt med på nyheter om pressefrihet. Den 44 år gamle journalisten er blitt et symbol på pressefrihet og gravejournalistikk på sitt beste. Alltid truet, alltid hardtarbeidende, gravende og kritisk. Faren hennes ble kidnappet og myrdet i år 2000, og politiet nektet å etterforske mordet med mindre de fikk betalt.
Hernández har avslørt noen av de største korrupsjonssakene i Mexico, og har gjentatte ganger vist verden hvordan presidentene, amerikanske agenter, guvernører og narkokarteller samarbeider og blir styrtrike – mens befolkningen og journalister blir drept og glemt. For dette er hun blitt hedret med flere store journalistpriser. Samtidig gir ikke prisene et vern mot å plutselig få en kule i panna.
– Skam
– At en journalist som må spasere rundt med livvakter er en skam for et land. Jeg frykter alltid for helsa mi, samt min families helse. Men frykt bare motiverer meg mer og forsterker overbevisningen min om at jeg går i riktig retning, sier Anabel Hernández til Narco News Bulletin.
I arbeidet med denne artikkelen klarte vi å få tak i en journalist som lever i skjul i Mexico City. Vedkommende journalist måtte flykte fra hjembyen sin øst i Mexico etter å ha skrevet om korrupsjon ved ordførerens kontor. Hadde hun ikke flyktet, ville hun mest sannsynlig endt opp som Gamboa og Román, død i en grøft. I hovedstaden kan hun imidlertid fortsette sitt arbeid uten å frykte for sitt liv.
Gómez Chow i Centro de Colaboración Cívica forklarer at dette har å gjøre med maktsonene i Mexico.
– Journalister som dekker nasjonale saker kan som regel jobbe uhindret. Men journalister i lokale og regionale medier utgjør en mye større trussel mot korrupte politikere og narkokarteller i områder der ting er mer synlig, forteller Gómez Chow.
På den måten er det mulig å ha en dødsdom hengende over seg i en delstat, mens man fritt kan fortsette arbeidet i hovedstaden.
– Korrupte journalister
Vi vet at politikere, bedriftseiere, politi og kriminelle ofte er ute etter journalister, og har ingen problemer med å sende leiemordere for å ta seg av problemene. Dem vi sjelden hører om, er de journalistene som selv samarbeider med korrupte ledere og narkokarteller. De utgjør en enorm sikkerhetstrussel for journalister som bedriver gravejournalistikk, ifølge Gómez Chow.
– Journalister har sagt til meg at de vet at enkelte journalistkolleger samarbeider med narkokartellene og korrupte myndigheter. De får dårlig skjulte trusler som “du som har unger, burde jo ikke skrive sånt.”
I tilfeller hvor journalister også er en del av det korrupte narkomaskineriet, blir det umulig å forsvare seg mot angrep. Da hjelper det lite å henvise til ytringsfrihet. Men igjen er det vanskelig å bevise alt det Gómez Chow sier, for myndighetene verken etterforsker eller fører saker mot kriminelle som truer og dreper journalister.
FAKTA
Mexico er et av verdens farligste land for journalister og et av de landene med den høyeste andelen uoppklarte kriminelle angrep på pressen. Selv om tallene er usikre, er det generell enighet blant presseorganisasjoner om at faren for journalister i landet er svært høy. Mer enn 100 pressefolk har forvunnet eller er blitt drept siden 2000. De fleste av disse sakene er uoppklart, få gjerningsmenn er arrestert og enda færre dømt.
Wikipedia har en egen siden dedikert til drepte og forsvunne journalister i Mexico.
