Foto: Skjermdump/NRK
- Sakprosa-Brage til Ayesha Wolasmal - 23.11.2024
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
– Guttene i minoritetsfamilier har ofte et friere liv enn jentene, men det forventes gjerne av dem at de skal overvåke søstrene i hverdagen, sier Mona Ibrahim Ahmed (29) til dn.no.
Ahmed kom til Norge som 16-åring, og har selv slitt med konflikten mellom å leve slik familien ønsket, og å gjøre egne valg for livet. Vi møter henne på et fargerikt kontor ved Fyllingsdalen videregående skole i Bergen, der en stor del av elevene har minoritetsbakgrunn.
Her jobber Ahmed som rådgiver, og møter jevnlig elever til én til én-samtale etter behov. Hun ser at flere gutter med minoritetsbakgrunn sliter med dette forventningspresset fra familien.
– Dette skaper frustrasjon, for flere av disse guttene ønsker ikke å ha den rollen, de vil jo heller støtte søstrene enn å beskytte dem. Men samtidig er det vanskelig for guttene å stå opp mot foreldrene, og dermed havner de i en skvis, sier Ahmed.
Samfunnsproblem
Ibrahim forklarer hvorfor hun ser negativ sosial kontroll som et samfunnsproblem.
– Hvor integrert en minoritetsfamilie er i det norske samfunnet, varierer veldig. Og det er jo som regel slik at man blir påvirket av miljøet rundt seg og den familien man vokser opp i. Når en familie nekter barn å delta på fritidsaktiviteter utenom skolen, noe som i størst grad rammer jentene, er det et problem, sier Ahmed.
Holdninger hos guttene
I tillegg til å påvirke gjennom rådgiverjobben, driver Ahmed aktivt holdningsarbeid gjennom kampanjeselskapet Support Not Protect (SNP), som hun startet sammen med Hilde Sandvik og Leila Rezzouk i 2018.
SNP driver holdningsskapende arbeid blant gutter og unge menn med innvandrerbakgrunn. Formålet er å få̊ flere brødre til å ta et tydelig standpunkt om at de vil støtte sine søstre, heller enn å beskytte dem.
– Noen må sette foten ned og si fra om at dette ikke er akseptabelt. Bor vi i Norge, må vi tilpasse oss norske regler. Men vi tar ikke kampen for guttene, i stedet opptrer vi som tilretteleggere, er til stede på deres arenaer og oppmuntrer dem til å stå opp for seg selv og ta egne valg, sier Ahmed, og minner om at disse guttene kanskje selv skal bli foreldre en gang.
Tatt sin kamp
Ibrahim har selv tatt den tøffe kampen, gjort opprør og tatt egne valg.
– Jeg ville leve som en vanlig norsk ungdom, og det bestemte jeg meg for å gjøre, sier Ahmed, som dro på fester og hytteturer, fulgte sine egne interesser.
I boken «Brev til Noreg» fra 2018 forteller Ibrahim selv, sammen med journalist Hilde Sandvik, om sin egen kamp for å bli fri, om å være somalier i Norge og om følelsen av å bli avvist da hun etter ti år i Norge ikke fikk innvilget søknaden om norsk statsborgerskap.
– Hun har en klar og tydelig stemme og har brukt sin egen frigjøringskamp for å få andre fri. Det sitter i ryggraden til Mona, dette at «i Norge er jeg fri».
