Foto: Kari Bye
- – En julebok om barns forenende kraft - 24.11.2024
- Sakprosa-Brage til Ayesha Wolasmal - 23.11.2024
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
– Slik det fungerer nå, sikrer ikke Trandum de mest grunnleggende rettigheter til mennesker som skal sendes ut av Norge. Trandum bør legges ned, var kraftsalven hans under en seminar som rettet et kritisk blikk mot utlendingsinternatet.
Trandum, offisielt kalt Politiets utlendingsinternat, har siden 2004 eksistert som er Norges eneste lukkede forvaringssenter for utlendinger. Her kan utlendinger holdes innesperret, i hovedsak fordi de skal transporteres ut av landet eller at politiet har behov for å få avklart deres identitet.
15. mars i år gjorde et 50-talls internerte asylsøkere opprør på Trandum. Et stort oppbud av politi klarte først etter en time å få kontroll på asylinternatet, skriver Aftenposten. Advokat for flere av dem som gjorde opprør, Zulifqar Munir, forklarte bakgrunnen slik overfor avisen:
Siden beboerne sees på som “ulovlige i Norge”, får de generelt lite sympati.
– Nesten samtlige av mine klienter sier de blir behandlet nedverdigende. De opplever at måten de blir tiltalt på og måten dagene deres blir organisert, gjør at livet her er verre enn i ordinære fengsler.
Under seminaret om Trandum leste den tidligere papirløse flyktningen Marie Amelie fra sin bok Takk om sine opplevelser fra internatet, hvor hun satt før hun ble tvangsutsendt til Russland tidlig i 2011.
Også etiopiskfødte Mubarik, som kom til Norge som enslig mindreårig asylsøker, og som tilsammen har tilbrakt opptil 13 måneder på internatet, fortalte om sin hverdag.
– For meg har Trandum vært et fengsel. Eller kanskje verre. Når man havner i fengsel, så vet man at man har gjort noe galt, og har en fast rutine. Når man sitter på Trandum, er uvissheten konstant. Man vet ikke hva som vil skje videre, om man blir hentet ut for å bli kastet ut av landet for godt, eller om man skal i ny rettssak.
Kald mat og lite hjelp
Mubarik sier han ikke fikk konkret hjelp, men bare ble fortalt gjentatt ganger at han “var ulovlig i Norge”.
– For å lufte seg eller gå på toalett må man ringe for å få assistanse fra en politibetjent. Maten er ofte kald og av dårlig kvalitet.
For den etiopiskfødte asylsøkeren har livet i Norge handlet om en kamp for å få bli. To ganger har han blitt løslatt, og innimellom har politiadvokaten anket til lagmannsretten slik at utvisningsvedtaket skal opprettholdes.
– Jeg har tilsammen gått ned ti kilo det siste året. Jeg hadde fremtidsdrømmer da jeg kom til Norge, men endte istedet opp med å bli brutt ned psykisk.
Uegnet sted
Utrop kontakter ARS-lederen for å få en utdyping av utspillet.
– Hvorfor mener du at Trandum bør nedlegges?
– Skal man ha et utlendingsinternat overhodet, bør det være lagt på et langt høyere ambisjonsnivå hva gjelder omsorg og skånsomhet overfor de innsatte. Når det gjelder de materielle forholdene på Trandum, er de generelt bedre enn tidligere, men svakhetene er stadig betydelige.
Fengsling av asylsøkere må brukes minimalt, mener han.
– At det store flertallet av de avviste asylsøkerne som sendes ut av Norge er innom Trandum, betyr ikke at det brukes minimalt – tvert om. Mange av dem som sitter på Trandum, burde aldri ha vært her. Utsendelsene bør kunne organiseres bedre, med mindre bruk av fengsling. Avviste asylsøkere er ikke kriminelle, men bør heller behandles som medmennesker i en vanskelig situasjon, ikke en juridisk kategori.
For mange feilgrep
Sikkerhetscellene ser han og senteret på med stor bekymring.
– Cellene brukes for sterkt psykisk lidende personer (suicidale, selvskadere) med begrenset medisinsk tilsyn. Cellene er grove, med harde vegger, vindu høyt på veggen og hull i gulvet for å urinere. Å bruke så grove celler for psykisk lidende asylsøkere burde være helt unødvendig. Vi ble også opplyst om at innsatte fikk svært sjeldent psykologhjelp. På et sted som dette, burde man tvert om hatt lettere psykologtilgang.
Under besøket fikk han også bekreftet at innsatte som får besøk overvåkes med kamera, og med betjent i rommet.
– Hvorfor behandle asylsøkere strengere, med mindre respekt for deres rett til privatliv, enn straffedømte.
Kroppsvisitasjoner av avkledde innsatte foretas til vanlig, noe Berglund Steen også kritiserer.
– For mennesker som ikke har gjort noe kriminelt kan dette oppleves som integritetskrenkende.
Liten sympati
Advokat Zulfiqar Munir, som i flere år har hatt klienter blant utviste på Trandum, talte også under seminaret. Han snakket blant annet om det skjedde 15. mars, da en stor andel av Trandum-beboerne gikk til protestaksjon, som senere utviklet seg til mindre opptøyer og mindre materielle ødeleggelser.
– Bakgrunnen ligger i at man tidligere i vinter strammet inn på hvor lenge beboerne kunne være ute.
Han mente mye av grunnen for aggresjonen ligger i at folk ikke føler seg behandlet etter normale standarder for anstendighet.
– Siden beboerne sees på som “ulovlige i Norge”, får de generelt lite sympati, og jeg hører ofte om “hvorfor skal de ha særrettigheter?” og argumenter om at “de kan jo reise til sitt opprinnelsesland”. Vi må innse at vi faktisk må følge opp våre egne lover, samt menneskerettighetene, som er innlemmet i lovverket. Norge har faktisk et ansvar for alle som befinner seg her.
Rømningsfare
Utrop kontaktet Politiets utlendingsenhet (PU) for svar på kritikken.
Avdelingsdirektør på Trandum utlendingsinternat, Ståle Sørmo viser til at utlendingsinternatet blir brukt først og fremst for å sikre gjennomføringen av tvangsreturer i saker med rømningsfare, og i saker med identitetstvil, eller saker der personen ikke samarbeider om å avklare sin identitet.
– Alle som får endelig avslag på asylsøknaden sin, plikter å reise fra Norge innen en gitt frist. Myndighetene har gode programmer for slik assistert retur, hvor man blant annet får pengestøtte. Velger man derimot å ikke rette seg etter utreisefristen, vil man bli tvangsreturnert av politiet. For noen blir også et opphold på utlendingsinternatet det siste stoppestedet i Norge.
Vurderer hver sak
– Er dagens form for utlendingsinternat moden for revurdering?
– I 2014 var 48 prosent på internatet mindre enn 24 timer, men man kan fengsles for en lengre periode hvis det er nødvendig for å få gjennomført tvangsreturen, eller for å klarlegge identitet. Hvis en person skal fengsles lenger enn 72 timer, blir saken lagt frem for domsstolene. Fengsling på internatet skal bare benyttes når det er tilstrekkelig grunn og når det ikke er et uforholdsmessig inngrep mot den enkelte. PU vurderer alltid om enklere tiltak er tilstrekkelig for å oppnå formålet, for eksempel meldeplikt eller pålegg om bestemt oppholdssted.
Tilrettelegger
Sørmo påpeker at man fra Trandums og PUs side tar alle signaler fra innsatte på alvor og tilrettelegger etter beste evne.
– Her legges det vekt på å tilby et personlig tilpasset opphold, for å ivareta den enkeltes behov for et sikkert og humant opphold. De ansatte fullfører en skreddersydd opplæring fra Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS). Det er blant annet fokus på menneskelig relasjoner og hvordan man ivaretar innsatte med ulik kulturell bakgrunn. Internatet har et begrenset aktivitetstilbud, som består i muligheter for ballspill på uteområdene, aktivitetsrom og et aktivitetssenter som kan benyttes på dagtid
Internatet har gjennomgått en omfattende rehabilitering og modernisering som stod ferdig i 2013, forteller avdelingsdirektøren.
– Innsatte har enerom med bad, og det er altså ikke slik at man ikke kan benytte toalettet fritt. Det er også egne avdelinger for familier, barn og enslige kvinner. Når det gjelder maten,serveres det varmt måltid hver dag (middagsmat), fra en meny som varierer hver 14. dag. Vegetar- eller fiskerett er tilgjengelig hver dag. Andre måltider består av brødmat og frukt.
Får helsehjelp hele uken
Sørmo viser også til at sykepleier er tilgjengelig fem dager i uken og at det er mulig å konsultere lege fire ganger per uke.
– Lege er også er tilgjengelig på telefon 24 timer i døgnet. I tillegg benyttes selvfølgelig øvrige tilbud i helsevesenet når dette er nødvendig.
– Når det gjelder sikkerhetsavdelingen, er det helt klare retningslinjer for bruken av denne. De fremgår av forskriften. Lege blir alltid varslet når innsatte må oppholde seg på sikkerhetsavdeling. Vi rapporterer hver måned til Tilsynsrådet for utlendingsinternatet om bruk av sikkerhetsavdelingen, legger Sørmo til.
