- Sakprosa-Brage til Ayesha Wolasmal - 23.11.2024
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
I ti år har sykepleier og førstelektor Trine Myhrvold ved OsloMet arbeidet for å få inn i de internasjonale yrkesetiske retningslinjene at sykepleiere må yte helsehjelp til papirløse.
– Vi har sendt appeller der vi har argumentert med menneskerettighetene, trukket frem sosiale helsedeterminanter og nødvendigheten av å løfte de dårligst stilte i arbeidet for å bedre folkehelsen, sier Myhrvold til sykepleien.no.
I de nye yrkesetiske retningslinjene er det lagt til flere forhold som påvirker hva sykepleie skal ytes uavhengig av og vise respekt for. Blant annet er språk, juridisk og økonomisk status nytt, og «tro» (creed) fra 2012-versjonen av retningslinjene er erstattet av «religiøst eller åndelig livssyn» (religious or spiritual beliefs).
– Dette er gledelig, for nå blir det lettere for sykepleiere å hjelpe papirløse! Det kan bidra til at sykepleiere opplever større trygghet når de møter papirløse migranter. Med yrkesetiske retningslinjer i ryggen har vi sterkere argumenter for helsehjelp til papirløse migranter eller andre pasientgrupper med usikker juridisk status, hevder hun.
Usikkerhet om lovlighet
Særlig på institusjons- og samfunnsnivå at Myhrvold tror dette vil få betydning:
– Sykepleiere er den største helseprofesjonsgruppen. Nå kan vi lettere argumentere for å fjerne de økonomiske hindrene for helsehjelp til papirløse migranter og enklere svare myndighetene hvis de ønsker å innskrenke rettigheter til helsehjelp for dem.
Samtidig erfarer Myhrvold at det fortsatt er stor usikkerhet relatert til «lovligheten» av å yte helsehjelp til papirløse i Norge.
– Det ble slått fast at det ikke er ulovlig å yte humanitær assistanse som inkluderer helsehjelp til papirløse for ti år siden, gjennom et nytt femteledd i utlendingsloven §8, men fremdeles er noen sykepleiere usikre når de står overfor en pasient som mangler gyldig oppholdstillatelse, opplyser hun.