Foto: Into English
I dag begynner 98 prosent av norsk ungdom på videregående skole, men langt fra alle har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse seks år senere. Frafallet er spesielt stort på yrkesfag, der én av tre elever faller fra før løpet er ferdig. Selv om vi vet at mange av dem kommer til å ta fagbrev senere, mange av dem som voksne etter flere års erfaring fra arbeidslivet, regnes frafallet på yrkesfag som et stort samfunnsproblem. Som den tidligere regjeringen ønsker også den nye regjeringen at ni av ti elever fullfører videregående opplæring i løpet av seks år.
Læringsmiljøets betydning ofte glemt
Frafallsforskningen i Norge har så langt i stor grad hatt et elevorientert perspektiv og fokusert på egenskaper eller kjennetegn ved elevene som gjør at de ikke klarer å fullføre videregående opplæring. De fleste studier konkluderer med at elevenes sosioøkonomiske bakgrunn via svake skoleprestasjoner og lav motivasjon er blant de viktigste forklaringene på at elever dropper ut.
Spørsmål knyttet til skolens rolle i å forebygge frafall eller læringsmiljøets betydning for gjennomføring i videregående opplæring er så godt som fraværende i frafallsforskningen og frafallsdebatten. Dette er underlig, særlig med tanke på all den forskningen som dokumenterer læringsmiljøets betydning for elevenes motivasjon, innsats og prestasjoner. Kan det være på tide å skifte fokus, etter mange år hvor frafallet ikke har gått noe særlig ned?
Læringsmiljø av sentral betydning
En studie som gjennomføres på institutt for yrkesfaglærerutdanning ved OsloMet viser klart at skolen har en helt sentral, ja avgjørende rolle for om elever lykkes i videregående opplæring eller ikke. I denne studien ønsker vi å finne ut hva som gjør at noen elever klarer seg gjennom videregående opplæring, til tross for dårlige odds, og hva elevene selv tenker rundt hvorfor de lykkes i opplæringen.
Elevene i studien hadde alle et karaktersnitt fra ungdomsskolen under 3.5, noe som er blitt identifisert som en kritisk grense for å kunne fullføre videregående opplæring (NOU 2018: 15). De fleste av elevene kom fra familier med lav sosial bakgrunn, der mange av foreldrene jobbet som renholdere, taxi- eller bussjåfører, var hjemmeværende eller uføre.
Et flertall av elevene hadde innvandrerbakgrunn fra land i Afrika og Asia og snakket et annet språk enn norsk hjemme. Mange av elevene kom dessuten ikke inn på ønsket skole, de fleste elever i studien gikk på en skole på østkanten i Oslo.
Med blikk på frafallsstatistikken er det lite som tyder på at disse elevene vil klare å fullføre videregående opplæring. Da vi intervjuet dem for første gang, hadde alle 25 elever i studien imidlertid fullført og bestått det første året i skolen og var kommet halvveis i det andre året. De fleste hadde dessuten klart å forbedre karakterene sine og var bestemt på å fullføre videregående opplæring.
Funnene viser at læringsmiljøet i skolen har vært av sentral betydning for elevene.
Med utgangspunkt i elevenes fortellinger vil jeg trekke frem følgende forklaringer:
Alle elever i studien opplevde gode og trygge relasjoner til lærerne, lærere som har klart å finne en god balanse mellom å sette grenser og tydelige krav og å møte elevene med mye støtte og omsorg. Elevenes fortellinger tyder på at det var relasjonsorienterte og engasjerte lærere som hadde tro på elevene og som møtte dem med positive forventninger.
Videre har disse lærerne også lykkes med å etablere et inkluderende og støttende klassemiljø som bidro til at elevene følte tilhørighet til skolen og til medelevene. For mange elever i studien var det først og fremst klassemiljøet og vennene i klassen som motiverte dem til å stå opp om morgenen og til å gå på skolen.
De viktigste aktørene i dette arbeidet er lærerne som har en eksistensiell rolle for elevene.
Praksisnær og variert undervisning med autentiske arbeidsoppgaver har dessuten bidratt til motivasjon og til opplevelser med mestring, noe som mange av elevene ikke hadde opplevd på samme måte før (for en nærmere gjennomgang av prosjektet og funnene se Schmid, 2021; Schmid, Jørstad & Nordlie, 2021).
Styrking av læringsmiljøet lønner seg for alle
Funn fra vår studie viser at skolen har en sentral rolle i å forebygge frafall i videregående opplæring. Selv om elever begynner i videregående skole med ulike forutsetninger og ressurser, noen av dem bedre rustet til å lykkes enn andre, er det deres møte med skolen som er avgjørende for om de fortsetter eller slutter på skolen.
Istedenfor å sette fokus på elevene og alt de ikke kan og ikke har, kan det derfor være viktig å rette blikket mot skolen og tiltak for å skape gode og inkluderende læringsmiljø. De viktigste aktørene i dette arbeidet er lærerne som har en eksistensiell rolle for elevene. Vi har derfor et ansvar for å skape forhold som understøtter sosiale relasjoner i skolen og for å støtte lærerne i dette arbeidet. For å lykkes med dette vil det være behov for:
- en yrkesfaglærerutdanning som både kan forberede fremtidige yrkesfaglærere til å kunne gi god yrkesopplæring og samtidig være gode støttespillere for elevene,
- støtte og tilrettelegging fra en skoleledelse som prioriterer arbeid med skole- og læringsmiljø og
- anerkjennelse av yrkesfaglærernes arbeid i samfunnet.
Det er gode sjanser for at slike tiltak vil bidra til at flere kommer seg gjennom videregående opplæring. Tiltak for å styrke læringsmiljøet i skolen vil dessuten komme alle elever til gode, ikke bare «elever i risikosonen».
Referanser:
NOU (2018: 15). Kvalifisert, forberedt og motivert. Et kunnskapsgrunnlag om struktur og innhold i videregående opplæring. Oslo: Kunnskapsdepartementet.
Schmid, E. (2021). «Alle sammen støtter hverandre og hjelper hverandre hvis vi trenger motivasjon»: et elevperspektiv på læring og relasjoner i flerkulturelle videregående skoler med lave inntakskrav. Nordisk tidsskrift for ungdomsforskning, 2(1), 44-60. https://doi.org/10.18261/issn.2535-8162-2021-01-03
Schmid, E., Jørstad, B. & Nordlie, G. S. (2021). How schools contribute to keeping students on track: Narratives from vulnerable students in vocational education and training. Nordic Journal of Vocational Education and Training, 11(3), 47-65. https://doi.org/10.3384/njvet.2242-458X.2111347
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
