Foto: Erland Grøtberg
- Advokat i livsfare tildeles Stefanusprisen - 26.03.2024
- STL ny generalsekretær - 26.02.2024
- Stadig flere blir kristne i muslimske gulfstater - 28.01.2024
Dette kommer fram i en kvalitativ undersøkelse utført av Ronald Mayora Synnes og Irene Trysnes som begge er førsteamanuensis ved Universitetet i Agder.
De har gjort intervjuer med 25 norske ungdommer med minoritetsbakgrunn, både kristne og muslimer.
– Funnene viser at mange vegrer seg for å dele religiøst innhold på sosiale medier av ulike grunner, forteller Synnes til Kristelig Pressekontor.
– De ønsker gjerne å kommunisere sin religiøse identitet, men opplever det som vanskelig i Norge.
Ikke ekstremt
Synnes presiserer at de unge de har intervjuet er ressurssterke og godt fungerende personer som er under utdanning eller i yrkeslivet med gode jobber. Ingen av informantene er ifølge forskeren ekstreme i sitt religiøse liv.
– Det er ikke snakk om kontroversielle eller konfliktskapende tema som abort eller homofili, men religion generelt. Det handler blant annet om å ikke kunne dele bibelvers eller koranvers slik de kunne tenke seg.
Begrunnelsen de unge gir for å unngå religiøst innhold i sosiale medier er ulike, men noen tema går igjen.
– De frykter å bli ekskludert fra vennefellesskapet og bli tillagt stereotypiske holdninger og egenskaper. De kristne er særlig redd for at sekulære venner fra majoritetsbefolkningen skal se på dem som for konservative.
Blant informantene i undersøkelsen var det muslimske gutter som begrenset seg aller mest.
– De er utsatt for et dobbelt stigma der frykten for å bli sett på som ekstremister og terrorister også spiller inn, sier Synnes.
Frykter å miste jobbmuligheter
En annen undersøkelse gjort ved KIFO, institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning, i 2019 fant at religiøse aktiviteter på CV-en minsket mulighetene for å bli innkalt til jobbintervju. Dette gjaldt både muslimske og kristne aktiviteter.
Frykten for færre jobbmuligheter var også blant begrunnelsene Synnes og Trysnes fikk fra ungdommene for hvorfor de unngår å vise frem troen sin på nett.
– Det er bekymringsfullt at det er sånn. En av informantene omtalte det som karriereselvmord dersom han skulle utrykt noe religiøst på sosiale medier. Det er sterke ord, sier Synnes.
– Det er grunnleggende problematisk i et demokratisk samfunn at ytringsfriheten er så snever. Jeg er redd for hvilke konsekvenser dette får for religiøse minoriteters innpass i arbeidslivet, særlig i enkelte arbeidsmiljø som allerede er svært homogene.
Tror det gjelder flere
Selv om utvalget i undersøkelsen er lite tror Synnes at funnene peker på en tendens som kan gjelde flere.
– Jeg tror også mange kristne fra majoritetsbefolkningen kan kjenne på de samme begrensningene. I Europa er samfunnsområdene ifølge forskeren J. Casanova (1994) delt i privat og offentlig, der religiøs tro oftest plasseres i den private sfæren. Sosiale medier er en del av det offentlige rommet, der åndelighet ikke ser ut til å ha en legitim plass.
At mange responderer med stereotype forestillinger om religiøse har Synnes selv oppdaget etter han og Trysnes skrev en kronikk i Aftenposten om sine funn.
– Kommentarfeltet sporer veldig raskt av og her kommer forestillingene om de stereotype religiøse ekstremistene tydelig fram. Står du fram som religiøs i det offentlige rommet i Norge risikerer du både hets og andre reaksjoner, sier han.
FAKTABOKS:
- Undersøkelsen består av 25 anonymiserte intervjuer med ungdommer og unge voksne i alderen 16–35 år.
- Informantene er født og/eller har hatt mesteparten av sin barndom i Norge.
- Utvalget består av 13 kvinner og 12 menn.
- Studien omhandler unge mennesker som er aktive medlemmer i minoritetsmenigheter.
- Informantene var aktive brukere av sosiale medier som Facebook, Snapchat, Instagram, Twitter og Whatsapp.
