Foto: worldislandinfo.com
Det trengs 39 milliarder kroner for å hjelpe 22 millioner mennesker i Afghanistan, og ytterligere 4,6 milliarder kroner for å hjelpe 5,7 millioner afghanske flyktninger i nabolandene Pakistan, Iran, Tadsjikistan, Usbekistan og Turkmenistan..
Det opplyser FN, som aldri tidligere har bedt medlemslandene bidra med mer til hjelpearbeid i et land.
– En fullstendig humanitær katastrofe truer. Mitt hastebudskap er: Steng ikke døra for det afghanske folk, sier FNs nødhjelpssjef Martin Griffiths.
– Hjelp oss med å forebygge omfattende sult, sykdom, underernæring og død, lyder hans bønn til FNs medlemsland.
Naturkreftene har forverret situasjonen. Landet opplevde i fjor den verste tørken på flere tiår og opplever nå en tøff vinter.
Ingen land har til nå formelt anerkjent Taliban som landets rettmessige makthavere. USA har frosset landets verdier i utlandet, og verdenssamfunnet holder tilbake nødhjelp og bistand av frykt for at dette skal styrke Talibans stilling.
Ifølge hjelpeorganisasjoner trenger over halvparten av Afghanistans 38 millioner innbyggere nødhjelp, og dette er en økning på 30 prosent fra i fjor. 8 millioner barn står i fare for å miste skolegang fordi lærerne ikke har fått lønn siden august.
– Uten denne hjelpepakken, kommer det ikke til å bli noen framtid i Afghanistan, sier Griffiths.
– Mens snøen faller tungt over Kabul, er vi vitne til at et økende antall mennesker rammes av nød. Mange fordrevne familier søker ly fra vinterkulda i provisoriske husly og nærmest uten noe å spise, sier generalsekretær Jan Egeland.
Uten umiddelbar innsats for å bøte på den kritiske matmangelen, vil de humanitære behovene øke ytterligere, påpeker han.
– Men denne appellen er meningsløs dersom ikke det internasjonale samfunnet og Taliban raskt jobber for å sikre at kontanter er tilgjengelig i landet. Afghanistans institusjoner og banksystem er paralysert på et tidspunkt hvor det er desperat behov for å restarte økonomien, hjelpe familier til å kunne klare seg selv og holde nødhjelpsoperasjonene gående, sier Egeland.
Han konstaterer at sikkerhetssituasjonen for hjelpeorganisasjoner i Afghanistan nå trolig er bedre enn på mange år, og at det har vært få utskiftninger i landets departementer etter at Taliban overtok.
Sikkerhetsrådets vedtak i desember, om å gi humanitært unntak fra de økonomiske sanksjonene som er innført mot Afghanistan, gjør det nå langt lettere for giverland og hjelpeorganisasjoner å nå dem som trenger det, påpeker Griffith.
Pengene vil gå direkte til de rundt 160 hjelpeorganisasjoner som jobber i Afghanistan, inkludert FNs egne, og ikke via Taliban, understreker han.
– En slik folkeforflytning kan bli svært vanskelig å håndtere, både i og utenfor regionen, for den vil ikke stanse i regionen, sier han.
– Dersom dette ikke lykkes, vil vi måtte be om 10 milliarder dollar neste år, ikke 5 milliarder dollar, advarer Grandi.
