- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
Utrop traff bandet tidligere denne høsten under årets utgave av Evanger Balkanfest. I 26 år har haugesundværingen Gjertrud Økland, sammen med blant annet Trond Villa, vandret det kunsteriske landskapet på tvers av stilarter, landegrenser og etnisiteter.
– Opprinnelig startet vi med klassisk, rock og jazz, men beveget oss til sigøynerstilen, og da særlig den ungarske.
Interessen for Ungarn og den ungarske sigøynerkulturen begynte med en tur til Budapest på slutten av 80-tallet
Vi ser at caféorkestene, som var en stolt tradisjon i Budapest, blir stadig færre.
– For oss har Ungarn alltid vært en magisk plass. Czardas (jour. anm. klassisk sigøynerstil) har et enormt artistisk følelsesregister.
– Hvordan vil dere karakterisere stilen deres i dag?
– Som en vellykket krysning. Noe som er virtuost og teknisk, men som samtidig gir mye rom til improvisering, sier Villa.
Truet musikkultur
Orkesteret reiste for første gang på et tidspunkt hvor tradisjonelle sigøynermusikere hadde det langt bedre enn i dagens Ungarn.
– En må faktisk ha i minne at tradisjonell sigøynermusikk har preget sin samtid i sterk grad, selv i land hvor sigøynere som minoritet har blitt sett ned på. I Ungarn brukte blant annet den klassiske komponisten Franz Liszt mange elementer fra denne stilarten.
Nå er situasjonen imdlertid langt vanskeligere.
– Vi ser at caféorkestene, som blant annet var en stolt tradisjon i Budapest, og som var sigøynermusikernes fremste eksponeringskanal overfor lokale og turister, blir stadig færre. Ungarske sigøynermusikere som vil tjene til livets opphold må ty til mer kommersielle stilarter, ellers har de ikke mat på bordet.
– En musikkstil som har livets rett
– Har dette sammenheng med ungarske roms mer anstrengte situasjon?
– Tradisjonell ungarsk folkemusikk har sine soleklare arenaer, og selv om sigøynermusikken er en del av landets kulturarv, så får ikke denne like mye oppmerksomhet eller like gode vilkår som førstnevnte, sier Gjertrud Økland.
I Norge er derimot kulturpolitikken noe rausere overfor sigøynermusikk. Gjertruds Sigøynerorkester har nemlig fått 200.000 årlig i ensemblestøtte fra Norsk Kulturråd.
– Det er et livsviktig bidrag. Som gruppe prøver vi, gjennom ulike kulturelle samarbeid, å bevare noe som vi mener har livets rett, og som er en viktig del av den felleseuropeiske kulturarven, fastslår hun.
FAKTA
Gjertruds Sigøynerorkester er en norsk musikergruppe som blir ledet av fiolinisten Gjertrud Økland.
Gruppen har spilt sammen siden 1989 med besetningen Helene Waage (cello, sang), László Rácz (hakkebrett/cimbalom), Pål Torstensen (kontrabass), Georg Michael Reiss (klarinett, tárogáto), Tom Karlsrud (trekkspill) og Trond Villa (bratsj).
Gjennom studieturer var orkesteret tidlig opptatt av den ungarske sigøynermusikk. Senere har de i tillegg spesialisert seg på sigøynermusikk fra [Russland] og Romania. Klezmer og jiddisch musikk har også tilkommet repertoaret.
Utgivelser
Gjertruds Sigøynerorkester med gjester (1992).
Gjertruds Sigøynerorkester (1996).
Jeg er på vandring (Lærdal Musikkproduksjon, 2005) med Elias Akselsen og Bente Kahan.