Foto: Unicef
Retten til familieliv er en grunnleggende rettighet de fleste av oss tar for gitt. Familielivet har avgjørende betydning for menneskers opplevelse av tilhørighet, identitet og fellesskap. Den grunnleggende retten til familieliv, både barns og foreldres rett er vernet i Grunnloven § 102. Respekterer norske politikere denne retten når de utformer innvandringspolitikk?
Utlendingsnemnda: Ingen tungtveiende grunn til å få bli
Barns rett til familieliv er gitt et særskilt vern etter Grunnloven § 104 tredje ledd. Her er det nedfelt en forpliktelse for staten til å legge til rette for barnets utvikling, herunder sikre at barnet får den nødvendige økonomiske, sosiale og helsemessige trygghet.
Den 28. desember i fjor kunne vi på nrk.no lese om Genet Gemedo Hensene som blir utvist fra Norge i to år for brudd på utlendingsloven. Hennes to barn på 4 og 5 år som er født i Norge og som Hensene alene har foreldreansvaret for mister da sin eneste primære omsorgsgiver i Norge. For Hensene er det ikke et alternativ å ta med barna til Etiopia, hvor hun frykter for sitt eget og barnas liv.
Utlendingsnemnda sier å ha vurdert barnets behov, men har kommet fram til at det ikke ligger noen tungtveiende grunner til at Hensene får bli i Norge.
Mister rett til familiegjenforening
Saken til Genet Gemedo Hensene er bare et eksempel på hvor streng norsk innvandringspolitikk er blitt de siste årene.
I Hurdalserklæringen har den nye regjeringen tydelig understreket at hensynet til «barnets beste» skal vektlegges sterkere av utlendingsmyndighetene i saker som berører barn. Men i samme erklæring foreslår Arbeiderpartiet og Senterpartiet å gjennomføre «begrensninger i retten til familiegjenforening» for de flyktningfamiliene som har fått subsidiær beskyttelse, samt å innføre utvidet bruk av midlertidige tillatelser. Flyktninger som har midlertidig status får ikke rett til familiegjenforening.
Vanskeligere for barn å bli gjenforent med foreldre
Statssekretær i Justis og beredskapsdepartementet Astrid Bergmål (AP) gjentar i Dagsnytt 18, onsdag 12.januar at regjeringen ønsker å begrense rettighetene til de flyktninger som ikke kommer til Norge som kvoteflyktninger, dvs. asylsøkere som kommer hit på grunn av krig og konflikt fra blant annet land som Syria og Afghanistan. Dette vil altså ramme majoriteten av asylsøkere som kommer til Norge, og vil ramme kvinner og barn hardest.
Barns rett til familieliv er gitt et særskilt vern etter Grunnloven § 104 tredje ledd
Det er vanskelig å se hvordan hensynet til barna blir ivaretatt dersom det skal bli enda vanskeligere for barn å bli gjenforent med sine foreldre.
Vanskeligere å oppnå familiegjenforening
Allerede er dagens regler så strenge at det tar mange år før familiegjenforening innvilges, også for kvoteflyktninger. Dersom familiegjenforening skal bli enda vanskeligere å oppnå, er det grunn til å spørre om dette ikke bare vil være i konflikt med Barnekonvensjonen, men også med Europakonvensjonen, art. 8 om retten til familieliv.
De stadige innstramningene i utlendingslovgivningen har hatt som mål å begrense innvandringen til Norge, men har samtidig gjort det vanskeligere for innvandrere som allerede er bosatt i Norge i å oppnå grunnleggende rettigheter. Spesielt hardt rammes minoritetskvinner.
Selv om retten til familieinnvandring, permanent oppholdstillatelse og norsk statsborgerskap fortsatt eksisterer på papiret, er krav som stilles for å oppnå dette, blitt så skjerpet de siste årene, at det for enkelte grupper er høyst usikkert om de noen gang vil kunne oppfylle dem.
Denne utviklingen har skjedd gradvis over flere tiår ved regelmessige lovendringer og forskriftsendringer. Mange av disse endringene har betydelige konsekvenser for innvandrer- og minoritetsbefolkningens velferd: Mange mister muligheten til den beskyttelsen som et norsk statsborgerskap innebærer og mange tilfredsstiller ikke språk- eller inntektskravene som nå stilles for å få permanent oppholdstillatelse, noe som igjen fratar mange kvinner muligheten til å skille seg fra mannen sin.
Stadig strengere inntektskrav for å få en familiegjenforening, eller familieetableringstillatelse gjør også at mange norske barn må vokse opp uten en av sine foreldre, fordi den her boende forelderen ikke klarer å få seg jobb med høy nok lønn.
En grunnleggende menneskerettighet
Vi er svært bekymret for at lovgiverne vedtar innstramminger i utlendingsloven som har svært inngripende konsekvenser for mange kvinner og barn med innvandrerbakgrunn. Vi har tidligere også sett eksempler på at utlendingsforvaltningen i mange saker som også gjelder barn, tolker regelverket strengere enn det lovgiverne har ment. Retten til familieliv er en grunnleggende menneskerettighet, som ikke kun kan være forbeholdt de mest privilegerte i vårt samfunn.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
