Kvinner og barn i Sápmi mangler krisesenter

Av
Claudio Castello
-
Siden 2019 har Sápmi manglet tilgang til krisesentre. Nå vil Rødt at dette skal endres.
Foto: Felipe Tofani
Vold mot kvinner er et stort problem i samiske samfunn, viser forskning. Likevel ble det eneste krisesenteret i Indre Finnmark lagt ned i 2019.
Claudio Castello
Latest posts by Claudio Castello (see all)

Forskning utført av Senter for samisk helseforskning ved UiT viser at samiske kvinner oftere er mer utsatt for partnervold enn ikke-samiske kvinner – 17,2 prosent mot 11,8 prosent.

I år 2019 ble krisesenteret i Karasjok lagt ned. Fra da har det ikke vært noe eget tilbud for innbyggerne i Indre Finnmark, ifølge NRK.

Innbyggere i Karasjok og Kautokeino som trenger akutt krisehjelp fraktes henholdsvis 220 og 270 kilometer til Hammerfest.

– Det er alvorlig at krisesentertilbudet i Karasjok er lagt ned. Og at kommunen ikke har klart å finne en bedre løsning enn å sende egne innbyggere til Hammerfest. Dette er kvinner, menn og barn som er i en svært vanskelig situasjon, skriver barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) i en e-post til NRK.

Rødt krever tiltak

Videre hevder hun at kommunen ikke har klart å nyttiggjøre seg den hjelpen de har fått.

Kommunedirektør i Karasjok, Kurt Maurstad, synes kritikken er litt urettferdig.

– Av de 1,3 millioner kronene vi har fått, har vi brukt 500.000 til et forprosjekt for etablering av et nytt krisesenter. De resterende 800.000 skulle gå til hovedprosjektet. Men omtrent samtidig som vi fikk avtale med en som ønsket å ta hovedprosjektet, fikk vi beskjed om å betale beløpet tilbake til Bufdir, sier Maurstad til NRK.

I forbindelse med stortingsmelding 37 «Samisk språk, kultur og samfunnsliv» i forrige uke, fremmet stortingsrepresentant Tobias Drevland Lund (Rødt) et forslag om å reetablere et krisesenter i Sápmi.

– Tiden er overmoden for å gjenreise et krisesentertilbud i de samiske områdene, sier han til NRK.

RELATERTE ARTIKLERMER FRA FORFATTER