Samhold i mangfold er et STL-ledet prosjekt som har som mål å belyse og motvirke hatefulle ytringer og diskriminering på bakgrunn av religioner og livssyn.
Prosjektet er gjennomført med støtte fra Barne- og familiedepartementet.
– I Norge gjøres det mye for å legge til rette for at alle kan leve ut sin tro eller sitt livssyn. Målet om det livssynsåpne samfunn er knesatt av det offisielle Norge, og nedfelt i ny lov om tros- og livssynssamfunn. Ikke desto mindre har vi et stykke igjen å gå. Særlig tros- og livssynsminoriteter støter på fordommer, og i blant hat og diskriminering, på grunnlag av sin tro eller praksis, skriver STLs hjemmeside.
STLs sjekkliste for konstruktiv diskusjon om religioner og livssyn har også fokus mot hets. Ofte kan diskusjoner om religioner og livssyn fort blir veldig skarpe og stygge. Ikke minst gjelder dette i kommentarfeltene på sosiale medier, hevder STL.
– STL har gjennom 25 år drevet med dialog mellom vidt ulike tros- og livssynssamfunn, og demonstrert at det er fullt mulig å ha saklige, respektfulle og ikke minst konstruktive diskusjoner om religioner og livssyn.
Viktig med en kunnskapsbasert debatt
Ervin Kohn, forstander i Det mosaiske trossamfunn, sier at faktafokus kan hjelpe til å gjøre vanskelig diskujonstemaer, slik som religiøsitet, mer saklige.
– Faktabasert er bra, men kunnskapsbasert er bedre. Kunnskaper er heller ikke monolittiske størrelser. Det er først når man kan mye at man erkjenner hvor mye man har igjen å lære, eller erkjenner hvor lite man vet, sier han til Utrop.
Kohn har tidligere tatt til orde for bedre undervisning i islam overfor muslimske elever, og foreslo for noen år siden et program med muslimske veivisere.
– Jeg var, og er, overbevist om at mer kunnskap om egen religion er det beste middel for å forebygge radikalisering. Gode kunnskaper om islam bygger opp motstandskraft mot å bli forført av hatpredikanter på nett.
Håndhilsing som eksempel
Et godt eksempel på hvorfor det trengs kunnskapsfokus er håndhilsediskusjonen som dukket opp for noen år tilbake.
– Etterhvert kom et par kunnskapsrike imamer på banen og debatten ble litt mer kunnskapsbasert. Men da var mye skade allerede skjedd.
Kunnskapsmangel har fordommer som fremste konsekvens, hevder han.
– Fordommer og fortegnelser av egen religion har vi jøder et par tusen års erfaring med. De kristne kirker har forfulgt jøder i et par tusen år gjennom å fortegne religionen deres og spre myter. Alle har vi fordommer. Disse har vi naturligvis om ting vi kan lite om, kjenner lite til.
Videre støtter han STLs dialogarbeid og deres fokus på mer kunnskapsbaserte religionsdiskusjoner.
– Vi kan bli kvitt fordommer gjennom økt kunnskap. Vi må søke å erstatte fordommer med nysgjerrighet, stille spørsmål og lytte til svarene. Målet med dialog er å komme ut av dialogen litt klokere enn du var da du gikk inn i dialogen. I motsetning til debatt, der målet er å vinne, å overbevise.
