- Jul i Chile – tradisjoner og familiehygge - 26.12.2024
- Norske mobilselskap outet asylsøkere - 23.12.2024
- – Jeg tenker på hvordan vi tar imot «de nye» i Norge - 23.12.2024
Kvinnen, som har tatt kontakt med Utrop og ønsker å være anonym, er fast ansatt hos Vear skole og SFO i en periode på ti år.
– Jeg startet mitt arbeidsforhold på Vear skole i 2012. Jeg elsker å jobbe med barn og er svært fornøyd med mitt yrkesvalg. Det oppstod imidlertid problemer med trivsel på arbeidsplassen, da jeg fra 2014 begynte å bli utsatt for mobbing og annen utilbørlig opptreden fra seks andre ansatte på SFO, skriver hun i en e-post.
Eneste med minoritetsbakgrunn
Kvinnen er den eneste med minoritetsbakgrunn på Vear skole. Høsten 2021 mottok hun det hun anser som en “formuriktig endringsoppsigelse uten skriftlig oppsigelse”.
– I august/september 2021 fikk jeg beskjed om at jeg måtte fortsette mitt arbeidsforhold et annet sted. Jeg fikk ingen beskjed om hvilken skole jeg skulle flyttes til, men det var i hvert fall klart at jeg ikke kunne fortsette hos Vear skole, selv om jeg ønsket dette.
Ifølge henne er bakgrunnen for dette flere varsler fra henne om mobbing og trakassering av sine kollegaer på SFO.
– Jeg har forsøkt å si ifra muntlig til rektor på skolen, uten at det hjalp meg. Jeg fikk tvert imot beskjed om at dette var alvorlige beskyldninger mot kollegaene mine, som kunne føre til at noen mistet jobben. Jeg fikk også beskjed om at jeg måtte bevise at det jeg fortalte om faktisk hadde skjedd.
Kvinnen sier hun ikke visste hvordan hun kunne bevise forholdene, og opplevde at hun ikke ble trodd.
– Jeg hadde varslet om dette muntlig til rektor og daværende SFO-leder fra 2014, men hadde ingen skriftlig dokumentasjon på dette.
Varsel ga utfrysning
Ifølge kvinnen gjorde daværende SFO-leder oppmerksom på disse forholdene og nåværende rektor, men at det ikke ble gjort noe med hennes varsling.
– Rektor på sin side hevder han ikke var kjent med disse forholdene før han mottok et brev fra meg desember 2020. Jeg bestrider dette, og hevder forholdene forverret seg i perioden fra 2014 til 2020.
Kvinnen forteller at mobbingen økte og skolens ledelse tok ikke tak i dette.
– Jeg følte meg mobbet, diskriminert og sosialt utfryst. Ubehaget økte og manglende bistand fra skolen resulterte i en forverring av min psykiske og fysisk helsetilstand.
Følte seg presset ut av jobben
I 2020 leverte kvinnen en skriftlig klage til rektor og varslet HR.
– Jeg ble veldig syk og sykemeldt. I sykemeldingsperioden prøvde jeg å besøke arbeidsplassen min, men fikk klar beskjed fra rektor om at jeg kunne ikke besøke arbeidsplassen min fordi det var svært ubehagelig for de seks kollegene mine som jeg varslet mot. Trakasseringen og mobbingen jeg ble utsatt for ble av rektor kalt for “tull, tøys og misforståelse”. Skoleledelsen mente jeg måtte skjønne humoren til kollegene, og det må være lov at noen tuller på jobben.
Kvinner mener hevder samtidig at hun ble presset ut av Vear skole.
– Jeg var friskmeldt fra 19.09.2020, men ble utestengt fra Vear skole. Jeg fikk ikke anledning til å returnere tilbake til min gamle arbeidsplass og ble presset til å møte opp på den nye arbeidsplassen, ellers ville min lønn bli stoppet.
Urettferdig behandlet
Kvinnen sier hun føler seg urettferdig behandlet.
– Jeg føler jeg ble straffet ved å bli fratatt min arbeidsplass hvor jeg har jobbet i ti år. Jeg er tydelig på at jeg stod imot en ukultur på Vear Skole og sa ifra slik at ting skulle bli bedre, men føler at jeg ble skjøvet til siden. Jeg var tydelig på at jeg ikke ønsket å bytte arbeidsplass.
Kvinnen har bragt saken inn for Diskrimineringsnemnda og avventer en avgjørelse.
– Jeg synes det er veldig trist at jeg som offer og varsler i saken mistet jobben, og ser det som trist at jeg ble behandlet på denne måten.
– Liknende saksmønster
Akhenaton Oddvar De Leon, daglig leder i Organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD), sier til Utrop at kvinnens sak følger et mønster i andre liknende saker som organisasjonen har behandlet.
– Vi ser at arbeidsgivere ofte mangler mangfoldskompetansen til å kunne håndtere slike varsler om diskriminerende oppførsel. Ofte vet man ikke hvordan man skal gå videre. I arbeidsplassene mangler fører denne kompetansemangelen at saker blir bagatellisert. Her er det lettere å fjerne minoritetspersonen enn å følge arbeidsmiljøloven. Historien kvinnen forteller her er ikke nytt for oss.
Videre snakker han om hva slags rutiner som bør følges ved denne type varsler.
– Hvordan håndterte skolen klagen fra henne? Har skolen en policy for håndtering av diskrimineringssaker? Hva har de konkret gjort i saken?
Skole vil ikke bryte taushetsplikt
OMOD sier de kan gjerne hjelpe kvinnen i den videre prosessen.
– Vi kan blant annet hjelpe henne med å skrive en skriftlig klage. Siden saken hennes har pågått i ti år burde det finnes skriftlig dokumentasjon. Ledelsen skulle tatt med alle parter til et møte. Arbeidsgiver har en aktivitetsplikt, og kan ikke bare vente og la det gå.
Jan Erling Losnedal, rektor og virksomhetsleder på Vear skole, kommenterer følgende:
– Jeg kan ikke kommentere personalsaker i mediene på grunn av taushetsplikten. Det er mange hensyn ved denne saken som derfor ikke blir belyst, og jeg har dessverre heller ingen mulighet til å si noe om arbeidsgivers syn og vurderinger i saken.
