- – Føler et samfunnsbehov for å ta opp tabubelagte temaer - 17.12.2024
- Hanne Tveter og Alex Mercado slipper ut julesingel - 17.12.2024
- – Norge er som en historiefortelling - 17.12.2024
Nylig lanserte senteret rapporten Monitorering og motvirkning av antisemittisme på Internett og i sosiale medier.
Bakgrunnen er at regjeringen fremlagte en handlingsplan mot antisemittisme i 2016, som en del av arbeidet for inkludering og mot diskriminering og hatefulle ytringer.
Handlingsplanen ble videreført i 2020, og løper nå fram til 2023. Fokuset i prøveprosjektet og rapporten, er å følge med på antisemittiske hatytringer på nett.
For senteret er dette en del av dagligarbeidet med å dokumentere og analysere tilfeller av
rasisme.
– For oss var det ikke hensiktsmessig å monitorere hvis vi ikke hadde muligheten til å motvirke diskrimineringen. Etter avklaring med Kommunal og moderniseringsdepartementet ble prøveprosjektet utvidet til å gjelde både monitorering og motvirkning av antisemittisme på internett og i sosiale medier, skriver rapporten.
Tredelt tiltaksmodell
Gjennom tre ulike tiltak gjennomførte senteret arbeidet:
1. Monitorering, rapportering og fjerning av antisemittiske ytringer fra sosiale medier
2. Monitorering og straffeforfølgelse av antisemittiske ytringer i ekstreme fora
3. Motvirkning gjennom informasjonsarbeid om antisemittisme
Kriteriene for å identifisere antisemittisme ble avklart til å omfatte:
1. hatefulle ytringer mot jøder
2. oppfordring til vold mot jøder
3. umenneskeliggjøring av jøder
4. holocaustfornektelse
5. bruk av antisemittiske symboler (både klassiske og nye former)
Fremgangsmåten er ifølge rapporten lagt opp på følgende måte:
– Vi fant antisemittiske ytringer gjennom strukturerte systematiske søk etter nøkkelord og nøkkeltemaer. Ytringer ble vurdert mot våre kategorier av antisemittisme. Ytringene ble alltid vurdert i kontekst. Hvis ytringene ble vurdert som antisemittiske, ble disse registrert i et skjema. Ytringene ble deretter vurdert mot den aktuelle plattformens brukervilkår om hatefull atferd. Disse ytringene ble da rapportert.
Resultatet av rapporteringen ble registrert, og om innholdet ikke ble fjernet, valgte man stikkprøver.
– Vi tok kontakt med innleggsforfattere, og be dem fjerne de antisemittiske ytringer som forekom under deres innlegg. Det er midlertidig kun mulig å fjerne andres kommentarer på Facebook, ikke på Twitter. Vi valgte å ikke prøve ut nevnte strategi for TikTok, da innleggsforfatter på denne plattformen stort sett er anonyme. Vår avgrensning var at vi kun tok kontakt med innleggsforfattere vi så for oss ville være samarbeidsvillige når det gjaldt fjerning av hat i deres kommentarfelter. Resultatet av kommunikasjonen ble også registrert.
124 hatytringer
I løpet av perioden rapporterte senteret 124 antisemittiske ytringer på sosiale medier.
– Ulike plattformer viste til forskjellige grader av reaksjoner knyttet til rapporteringen. TikTok hadde høyest antall fjerninger per rapportering, da seks (55 prosent) av ytringene vi rapporterte ble fjernet. Twitter hadde lavest antall fjerninger per rapportering, da kun en av 62 ytring vi rapporterte ble fjernet, fremgår i rapporten.
En av ytringene på Twitter som ikke ble fjernet lyder som følgende:
«Når det jødiske riket er opprettet kan det bli din tur. Talmud sier at de skal gjøre oss til slaver. Kanskje det ikke er tilfeldig att en finner jøder i så Mangen høye posisjoner i USA?»
Et eksempel på en fjernet ytring var en video på TikTok som fremmet konspirasjoner om jøder.
– En video som viser referanser til «The Great Replacement theory», og som viser til at økt innvandring fra ikke-vestlige land er en del av jødenes plan om å undergrave vestlig kultur, skriver rapporten.
Få ytringer fjernes
En av konklusjonene i rapporten er at få ytringer fjernes av de sosiale mediene.
– Hva slags innhold som fjernes virker å avhenge av hvordan plattformen forstår sin egen rolle i samfunnet. På generell basis fremkommer det i kommentarfelter at brukere av sosiale medier opplever plattformene som et rom for ytringsfrihet. I lys av at disse plattformene er private selskaper med sine egne brukervilkår og regler, stiller vi oss kritiske til denne forestillingen. Dessverre er denne oppfatningen styrt av at sosiale mediers selvbilde også bygger på en selvforståelse om at de er plattformer for ytringsfrihet.
Senteret hevder også i rapporten hva som må gjøres med slike hatytringer. Et av tiltakene som fremheves:
– Her bør man legge til rette for motiverende tiltak rettet mot sosiale medier og underholdningsplattformer, for å ansvarliggjøre dem for hva slags innhold de tillater
i sine plattformer.
Lite kunnskap om jødehat hos politiet
Utrop har spurt forstander i Det Mosaiske Trossamfund, Ervin Kohn, om man har klart å nå målsetningen man hadde for seg når det gjelder monitorering av hatytringer.
Kohn sier til Utrop det er to forhold som sjokkerer ved rapportfunnene.
– Først har vi politiets manglende kunnskaper om antisemittisme. Og påtalemyndighetens manglende kunnskaper og mot. Det siste er nok årsaken til at vi ikke har hatt noen tiltaler og derfor heller ingen dommer de seneste seks årene.
– Viktig å følge opp jødehat
Lokalpolitiker i Oslo Ap, Sarah Gaulin, ser det som positivt at ARS rydder opp i farlige konspirasjonsteorier om jøder.
Samtidig savner hun bakgrunnstall eller tallmateriale på landbakgrunn eller tilhørighet på de som sprer antisemittisme.
– I fjor ble en imam fra Drammen dømt for dette uten at det blir nevnt her.
Vil ha avklaring om «monitorering»
Videre trenges det en avklaring i forhold til hva som menes med “monitorering”, hevder hun.
– Følger ARS personvernloven? Hva slags informasjon er det de oppbevarer og overvåker? Er det enkeltpersoner eller organisasjoner? Hvem har tilgang til overvåkningsmaterialet til ARS? Har de en liste over navn på personer og organisasjoner som er «svartelistet»? Hvem deler de denne informasjon med? Samarbeider de med noen jødiske ildsjeler som kjenner dette feltet?
Gaulin mener dette er et felt som politiet må sette fokus på.
– Jeg synes det er veldig viktig å følge med og kartlegge antisemittisme, men det må skje i henhold til personvernloven. Vi trenger også å se om noen andre organisasjoner og trossamfunn har delt ulike type antisemittisme via sosiale medier.
– Holdt oss til oppdragsgivers bestilling
Fungerende avdelingsleder for rettigheter og antidiskriminering i Antirasistisk senter, Maria Wasvik, sier hun ikke forstår at Ap-politikeren ikke bare tok kontakt.
– Hun kunne sendt oss spørsmål på e-post, og vi ville svart bekreftende på at vi selvsagt har fulgt personvernloven. I arbeidet med denne rapporten har vi brukt betydelig ressurser på å avklare de juridiske aspektene. Vi har ikke bedrevet ulovlig overvåkning av enkeltpersoner, eller lagret noen opplysninger utover det vi forsto at vi hadde anledning til i henhold til loven om personvern. Vi opererer ikke med «svartelister».
Wasvik sier dette er en komprimert versjon av en mer utfyllende rapport, og at det dreier seg om et prøveprosjekt.
– Prøveprosjektet er avsluttet i denne omgang, og en mer utfyllende rapport er levert departementet som tilskuddsgiver, noe som er ganske standard.
Når det gjelder imamen som ikke blir nevnt i rapporten, ifølge Ap-politikeren, svarer hun.
– ARS sto bak en av flere anmeldelser av imamen i Drammens sine hatytringer. Dette er nevnt i den utfyllende rapporten vi har levert departementet, og er dessuten behørig omtalt i en rekke medier, i tillegg til våre egne kanaler.
– Vil dere følge opp med en ny rapport?
– Foreløpig har vi ikke noen konkrete planer. Vi har levert i henhold til bestillingen fra oppdragsgiver. Når det gjelder tallmaterialet Gaulin etterspør om landbakgrunn og tilhørighet ville nok det vært langt vanskeligere å gjennomføre innenfor de rammene som er lagt av loven.
