Foto: Kjersti Aastad
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
- Canada hevder å ha avverget iransk drapsplan mot eksminister - 20.11.2024
- Norsk-pakistansk Oslo-jente finalist i Barnas Tale - 20.11.2024
Kapur (bildet) har fått i oppdrag å meisle ut Høyres nye integreringspolitikk, og har derfor besøkt ildsjeler land og strand rundt. Felles for dem han har møtt, er at det er mennesker som frivillig gjør det de kan for integrere nye landsmenn.
– Uten alle ildsjelene og den frivillige innsatsen, hadde ikke Norge fått til integreringen. Det handler om at en person gjør litt mer enn hva som er forventet, og det kan vi alle gjøre. Jeg har forsøkt å finne de gode historiene rundt om i landet og ønsker å vise dem fram. Målet er å kunne lage nasjonal politikk av gode grasrottiltak, sier Kapur til Dagsavisen.
Ut med gullrekka, inn med hjelp av asylsøkere
En av disse er håndballgruppen i Kjelsås IL. Hver fredag fra i fjor høst til mars i år har nær tjue gutter mellom 14 og 18 år tatt turen til idrettshallen ved Grefsen stadion for å trene. Istedenfor å se på gullrekka, har et par frivillige foreldre og en håndfull lokale ungdommer brukt fredagskveldene på å spille håndball med de mindreårige asylsøkerne.
– Det har vært en real idrettsglede og innmari moro å se at ungdommene fant tonen gjennom idretten. De norske ungdommene forteller at de har fått et annet syn på flerkulturelle, og mottaksledelsen har fortalt at det har hatt mye å si for ungdommenes trivsel og det psykososiale miljøet på mottaket, sier leder i håndballgruppen Truls D. Nygaard.
Vil ha nasjonal støtteordning til idrettsintegrering
Men å bidra til integrering, byr også på utfordringer for et lokalt idrettslag, påpeker han.
– Vi har forsøkt å knytte til oss ikke-etnisk norske i vår bydel, men Oslo kommune har ikke en støtteordning for det. Da må de andre foreldrene og klubben betale for dem som ikke selv kan det. Jeg etterlyser er én nasjonal ordning hvor alle idrettslag kunne søke om støtte for å jobbe aktivt for integrering over tid. Vi kan gjøre utrolig mye og er innstilt på å bidra, men vi må ha et enkelt system som gjør det mulig.
Kapur nikker:
– Jeg spør meg selv hele tida om jeg tilhører den siste generasjon med minoritetsbakgrunn som ble integrert på en god måte. Jeg lander alltid på at nei, de beste årene er foran oss. Men da må vi ta politiske grep, og det er ingen tvil om at vi også må se på ressursene til idretten og frivilligheten.
