Foto: karpe.no
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Silje Kristin Friberg underviser i norsk for videregående trinn 1 studieforberedende ved Eidsvoll videregående skole. Da Karpe kom med sitt nye og mye omtalte album, «Omar Sheriff», tidligere år, satte hun seg ned og plukket ut tekstlinjer hun og elevene kunne forsøke å forstå sammen.
– Som lærer har jeg ingen fasit på hvordan de språklige bildene i tekstene er ment. Det er kanskje det som gjør det litt spennende?, sier hun til Utdanningsnytt.
Utdanningsforbundets leder, Steffen Handal, la også et bilde av gruppen ut på Facebook-siden sin, da albumet kom, hvor han hyllet mulighetene gruppas norske sangtekster kan gi for norskfaget. Han skrev: «Ny gave til norsklærere fra Karpe. Gåsehud»
– Karpe er veldig gode til å leke med språk. Ikke bare det norske, men mange språk. Tekstene er en labyrint av gåter og nyanser, sier han til nettstedet.
Sang som ble til pensum
Karpe og den spesialskrevne låten «Påfugl», utgitt ett år etter terrortragedien den 22. juli 2011, handler om fremmedhat og er også senere blitt trykket i flere norske pensumbøker.
– Påfuglsangen, den er i mange klasserom, ja, med veldig tydelig bildebruk, sier Marte Blikstad-Balas, professor i norskdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Oslo til Utdanningsnytt.
Friberg har opplevd at det å bruke Karpe-tekster gir noe ekstra, særlig til de elevene som selv vokser opp med bena i flere kulturer.
– Jeg har 25 elever i klassen, og flere av dem er flerkulturelle. Det at man kan få kjenne igjen elementer fra sin barndoms kultur i noe som er «kult» i Norge i dag, tror jeg betyr noe.
Helena (16) er også glad for pensumvalget. Hun liker sangene godt og synes de er fengende.
– De er moderne, relaterende og gjennomtenkte. Dessuten er budskapene deres viktig, mener hun.
