Foto: Flickr
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
Sakens bakgrunn er en rekke foreslåtte innstramminger og endringer i velferdsordningene for flyktninger fra regjeringen og arbeidsminister Anniken Hauglie.
Flesteparten av særrettighetene for flyktninger i folketrygden foreslås opphevet. Regjeringen foreslår i tillegg å øke botidskravet for en rekke ytelser til fem år.
Forslagene skaper skuffelse hos nestleder Mari Linløkken i Antirasistisk Senter (bildet underst).
– Vi er skuffet over regjeringens forsøk på å fjerne særordninger som er nødvendige for å veie opp for særlige ulemper man har som flyktning. Forslaget er begrunnet i “stor tilstrømning av sylsøkere og migranter til Europa”, selv om det er lite som tyder på at antallet asylsøkere vil øke utover året slik det gjorde i fjor høst, på grunn av de avtalene som nå er inngått mellom Norge og Russland, og mellom EU og Tyrkia.
– Hjerteløst og unødvendig
Videre kaller hun lovforslaget for “hjerteløst”.
– Det kan virke som om regjeringen forsøker å utnytte stemningen som ble skapt i kjølvannet av det økte antallet asylsøkere i 2015, til å stramme inn på velferdsmekanismer.
Vil lovforslaget skape en ny underklasse?
– Å ta minstepensjonen fra flyktninger og erstatte dette med en behovsprøvd støtte vil neppe bety noen vesentlig økonomisk innsparing, siden menneskene det handler om sannsynligvis fortsatt vil ha rett til ytelser, men dette vil måtte behovsprøves. Det regjeringen derimot «lykkes» med, er med retoriske grep å sette et skille mellom dem og oss, ved å gjenta at dette handler om å fjerne særfordeler, og likestille flyktninger med arbeidsmigranter og med norske som har bodd lenge i utlandet. En “lykkes” dessuten med å øke byråkratisk belastning på NAV, og dermed på kommuneøkonomien.
Viktige ordninger som oppveier
Er det å ha slike særordninger berettiget?
– Særfordeler er berettiget når de oppveier for særlige ulemper, og bidrar til sosial og økonomisk utjevning. Mennesker på flukt harsærlige ulemper; de har mistet hus og hjem, familie og nettverk, arbeid og trygghet. De har ikke mulighet for å ta med opparbeidede pensjonsrettigheter fra hjemlandet. Ofte har de også mistet helsen. Det skiller dem fra de andre gruppene som regjeringen mener de skal «likestilles» med. Når regjeringen nå går inn for å fjerne disse særordningen, vil de bidra til ulikhet og til at vi skaper en underklasse av mennesker, som i tillegg til medbrakte traumer også må slite med dårlig økonomi. Det skaper ikke likeverd, men det motsatte.
