Foto: Skjermdump/YouTube/AFPNews
- – Føler et samfunnsbehov for å ta opp tabubelagte temaer - 17.12.2024
- Hanne Tveter og Alex Mercado slipper ut julesingel - 17.12.2024
- – Norge er som en historiefortelling - 17.12.2024
Ti utøvere, fra land som blant annet Sudan og Syria, ble samlet under et spesielt banner, i den olympiske humanismens tradisjon.
Team ROA, Refugee Olympic Athletes, er en knippe kvinner og menn som har forlatt sine respektive hjemland og fått asylstatus i et annet. Under normale forutsetninger ville ikke disse kvinner og menn fått lov til å stille opp i et OL. Men Rio 2016 har gjort et unntak.
– Flyktningene har ikke noe hjemland, lag, flagg eller nasjonalsang. Vi har gitt dem et hjem i den olympiske landsbyen sammen med andre utøvere fra hele verden. Dette er også et signal til det internasjonale samfunnet om at flyktninger er våre medmennesker og en berikelse av vårt samfunn, uttalte IOC-president Thomas Bach til internasjonal presse på plass i OL i Rio de Janeiro, skriver Berlingske Tidende.
Hvem er utøverne?
Yusra Mardini (18), svømmer: Flyktet fra Syria via Tyrkia, og gjennom en smuglerbåt til Hellas, som fikk problemer under transporten. Yusra og søsteren Sara måtte svømme for å komme til den greske øya Lesvos. Senere klarte de begge å komme seg nordover til Tyskland, hvor de fikk bli.
Yolanda Bukasa (28), judo-utøver: Opprinnelig internflyktning fra Kongo, som ble judo-utøver som del av en sportsprogram satt i gang av kongolesiske sportsmyndigheter for foreldreløse krigsbarn. I 2013 var hun i Brasil i forbindelse med judo-VM, hvor hun hoppet av og søkte om politisk asyl. Under dette mesterskapet opplevde hun at korrupte lagledere konfiskerte passene til utøverne.
Rami Anis (25), svømmer: Opprinnelig fra det sterkt krigsherjede Aleppo. Flyktet via Tyrkia og Hellas før han ankom Belgia.
Popole Misenga (24), judo-utøver: I likhet med landsvenninen Bukasa var han også en intern barneflyktning fra Bukavu-regionen som opplevde borgerkrigene på 90-tallet. Sammen med Bukasa hoppet han også av fra det kongolesiske judo-laget under VM i 2013.
Yiech Pur Biel (21), friidretts-utøver: Sør-sudanske Biel flyktet til Kenya i 2005 for å unngå å bli tvangsvervet som barnesoldat i den langvarige krigen mot det nordlige Sudan. Han endte opp i Kakuma-leiren, som er en verdens største flyktningeleire. Begynte ikke å konkurrere som løper før i 2015.
Anjelina Nadai Lohalith (21), friidretts-utøver: I likhet med landsmannen Biel havnet Nadai som enslig barneflyktning i Kakuma-leiren. Her ble løpertalentet hennes oppdaget. Bor og trener i Nairobi, og håper at hun gjennom OL-deltakelsen kan bli gjenforent med sine foreldre.
Paulo Amotun Lokoro (24), friidretts-utøver: Måtte grunnet krigen i Sør-Sudan også flykte til Kenya i 2004, hvor han ble gjenforent med sin mor i Kakuma-leiren.
Rose Nathike Lokonyen (21), friidretts-utøver: Kom også til Kakuma-leiren som barneflyktning sammen med en av foreldrene. For et år siden løp hun uten sko, fordi det ikke var tilgang til treningstøy til henne i flyktningeleiren.
Yonas Kinde (32), friidretts-utøver: Grunnet den politiske uroen i hjemlandet Etiopia valgte Kinde, som i sine tenåringsår var en habil langdistanseløper, å reise til Luxembourg. Han fikk bli i landet, hvor går på franskkurs om dagen og livnærer seg som taxi-sjåfør om kvelden.
James Nyang Chiengijek (24), friidretts-utøver: Som elleveåring opplevde sør-sudanske Nyang å se sin egen far bli drept. To år senere valgte han å flykte for å unngå å bli vervet som barnesoldat. Bor og trener i Kenya.
