Foto: Claudio Castello
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
Under sitt besøk vil de to fortelle om dagens kritiske situasjon for bønder, urfolk og afro-colombianere, mer enn fem år etter at fredsavtalen mellom regjeringen og FARC-geriljaen ble underskrevet.
Menneskerettighetsforkjemperne skal være i Oslo som ett av flere stopp i løpet av reisen i Europa. På programmet står møter med flere sivilsamfunnsorganisasjoner og norske
myndigheter, samt et åpent møte på SoCentral arrangert av Peace Brigades International Norge.
Vanskelig fredsprosess
For begge er målet å fortelle om dagens situasjon i områdene de jobber i, som er så kritisk at man står foran humanitære kriser uten å se reelle spor av implementering av fredsavtalen.
Morales er bondeleder og har vært menneskerettighetsforkjemper i organisasjonen Cahucopana i mer enn 16 år, som han nå også er leder for. Området de jobber i er den nordøstlige delen av fylkesdepartementet Antioquia.
Orcué representerer en av de eldste menneskerettighetsorganisasjonene i landet, Comisión Intereclesial de Justicia y Paz (Justicia y Paz).
– Situasjonen er komplisert, og fortsatt er det svært vanskelige kår for menneskerettighetsforkjempere og sosiale bevegelser, sier Orcué til Utrop.
Viktig å synliggjøre
27. februar ble Morales utsatt for et attentat i byen Barrancabermeja, mens han reiste på motorsykkel sammen med sin kone og sin mindreårige sønn. Colombia er ifølge Frontline Defenders verdens farligste land å være menneskerettighetsforkjemper i.
– For meg handler besøket om å kunne vise hvordan situasjonen er for folk som kjemper for sivile rettigheter i Colombia, om truslene og volden vi blir utsatt for, men ikke minst også å vise frem resultatene vi har oppnådd så langt i de fem årene med fredsprosess. Landet prøver fortsatt å styrke båndene til det internasjonale samfunnet.
Strukturelle problemer
Orcué sier Colombia fortsatt sliter med strukturelle problemer i kjølvannet av de sosiale og politiske problemer landet har hatt i flere tiår.
– En stor del av colombianerne har ikke adgang til land, produksjonsmidler eller deltakelse i de store politiske prosessene. Hverken sosiale, økonomiske, politiske eller miljørelaterte rettigheter er garantert i lovverket. Skal fredsprosessen lykkes må grunnleggende strukturelle utfordringer løses.
Undertegnelsen av fredsavtalen i 2016 ga mange colombianere håp, en prosess som ifølge henne ikke har ført noe særlig frem.
– Vi har sett at ting ikke har endret seg til det bedre siden undertegnelsen av fredsavtalen mellom regjeringen og FARC-styrkene i 2016. Landets nåværende regjering har ikke innfridd sin del av avtalen. Grunnleggende menneskerettigheter brytes fortsatt, og et mindretall av landets befolkning utøver økonomisk og politisk hegemoni.
– Som land er Colombia underutviklet på det jeg ser på som “sosial investering”, og har også en svak stat. Området jeg kommer fra får lite midler, eller i det hele tatt oppmerksomhet fra staten, sier Morales.
Nye politiske muligheter
Spesielt sårbare grupper som urbefolkningen og afro-colombianerne har vært spesielt utsatt for menneskerettighetsbrudd.
– Volden og menneskerettighetsbruddene i landet har spesielt gått utover de etniske minoritetene. Norge og det internasjonale samfunnet har vært gode garantister i fredsprosessen, og vært spesielt inkluderende overfor disse gruppene. Vi skal fortsette å jobbe sammen med sivilsamfunnet, både i utlandet og i Colombia for minoritetsgruppers vern.
I mai er det valg på ny nasjonalforsamling og president i landet, hvor begge ser muligheter for endringer.
– Valget i år er spesielt viktig, slik at vi for alvor kommer i gang med fredsprosessen. Jeg ser som viktig at det internasjonale samfunnet følger den politiske prosessen i Colombia, før og etter valget. Så har jeg også håp om at et stort antall colombianere vil trosse vold og polarisering, og gjøre sin borgerplikt, sier Morales.
– Håpet mitt er at valget gjennomføres under de mest ordnede former, hvor velgerne kan fritt velge sine representanter, og hvor folk kan fronte sine politiske ståsteder og uenigheter uten frykt. Jeg har store forventninger til at dette valget kan bety et positiv skifte for landet, og for at alle colombianere kan nyte av de samme rettighetene.
