- Sakprosa-Brage til Ayesha Wolasmal - 23.11.2024
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
– Jeg interesserer meg for hvordan kjønn og etnisitet spiller inn på våre utdanningsvalg, hvordan det preger vår identifikasjon med yrkesidealet og i hvilken grad dette påvirker våre jobbmuligheter etter endt utdanning, forteller Julia Orupabo til nettstedet forskning.no.
Hun er forsker ved Institutt for samfunnsforskning og har nylig kommet ut med boka Kvinnejobber, mannsjobber og innvandrerjobber. Boka er basert på doktorgraden hun tok i 2014.
Orupabo har intervjuet 36 personer fra yrkesgruppene sykepleie, datateknologi og bioingeniør – underveis i studiet og etter at de hadde hatt sitt første møte med arbeidsmarkedet.
Falt igjennom
Sykepleie og datateknologi er typiske kjønnsdelte fag, og har derfor også vært gjenstand for bred forskning. Alle fagene er populære studievalg blant minoritetsstudenter, på bioingeniør har halvparten av studentene etnisk minoritetsbakgrunn.
På dette studiet falt mennene med minoritetsbakgrunn helt igjennom. Orupabo mener dette henger sammen med at kompetanseidealet blant bioingeniørstudentene var nært knyttet til språk og «norskhet».
– De kvinnelige informantene på bioingeniør vektla evnen til å samarbeide med kolleger på en forståelig måte, noe som var knyttet til «norskhet». De vektla også det å ha tillit til hverandre, som de igjen knyttet til arbeidsmoral. Her opplevde de at mannlige medstudenter med etnisk minoritetsbakgrunn ikke innfridde, fordi de manglet tillit til kvinner.
Kan føle seg “litt på siden”
Orupabo mener at kulturell forståelse av kompetanse, kjønn og etnisitet i studietiden påvirker dine muligheter videre.
– Problemet er ikke bare at utradisjonelle studenter kan føle seg litt på siden, forteller Orupabo.
– Slike erfaringer påvirket også deres syn på egen kompetanse. Felles for studentene som erfarte ekskludering i studietiden var at de senket sine ambisjoner på veien inn i arbeidsmarkedet.