Foto: Sissel Ofstad
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
- HumanJul vil tilby en inkluderende feiring - 19.12.2024
- – Føler et samfunnsbehov for å ta opp tabubelagte temaer - 17.12.2024
Lena Magnusson Turner er professor ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA og forsker på urban og sosial geografi.
Hun forklarer nabolagseffekten i en ny forskningsserie hvor forskerne våre ser nærmere på aktuelle temaer. Studiet er en del av prosjektet ”A fair chance? How geography shapes life opportunities”, finansiert av Forskningsrådet.
Hovedmotivasjonen er ifølge Turner er å finne ut hvilke muligheter man har til å bevege seg opp den sosioøkonomiske rangstigen.
– Finne ut om mulighetene som finnes både i løpet av ens egen levetid og på tvers av generasjoner, er viktig for kunne bekjempe fattigdom og for å redusere ulikhet. Dette perspektivet representerer utgangspunktet for prosjektet.
Geografisk kontekst
I prosjektet spør man seg også, ifølge forskeren:
– I ulike stadier av livet, hvordan former den geografiske konteksten man bor i livsmuligheter og livsoppnåelse i sosioøkonomisk forstand?
– Hva som kan forklare ulik sosioøkonomiske statusoppnåelse har variert over tid. I de første analysene studerte man de individuelle valgene. Man har også fokusert familien som en viktig arena for sosial reproduksjon.
Også andre faktorer nevner hun:
– Sentrale temaer er hvilken betydning finansielle overføringer har i tillegg til andre typer investeringer som foreldre gjør i sine barn. I nyere forskning om sosioøkonomisk mobilitet, studerer man også skolen, arbeidsplassen, vennskapskretsen og nabolaget. Man studerer også en enda bredere geografisk kontekst enn nabolaget, og dermed betydningen som ulike institusjonelle og økonomiske strukturer i geografien har.
Viktig med mer kunnskap
Forskning har vist at vi trenger økt kunnskap om betydningen av den nære geografiske konteksten for folks muligheter til å bevege seg opp den sosial stigen, sier forskeren.
– I tillegg trenger vi også kunnskap om hva den utvidede geografiske konteksten man befinner seg i. Det er dette som er prosjektets begrunnelse og utgangspunkt.
I prosjektet stilles det fem kjernespørsmål:
a) Er geografisk mobilitet en forutsetning for sosioøkonomisk mobilitet?
b) Hva er utsiktene for sosial mobilitet for enkeltpersoner som uteksamineres fra institusjoner for høyere utdanning på mindre, mellomstore og større steder?
c) Hvilken betydning har stedet man vokste opp som barn for hva man oppnår på arbeidsmarkedet?
d) Hvordan påvirker forskjellige dimensjoner i barns boligkontekst resultatene man oppnår som voksne?
e) Er det noen sammenheng mellom familieformuer og de individuelle livssjansene? I den forbindelsen studerer vi formue som er ervervet i regioner med ulik størrelse og med ulik sentralitet.
Ifølge henne har prosjektet en empirisk tilnærming.
– Vi bruker storskala registerdata, og tar hensyn til og justerer for iboende seleksjons- og simultanitetsproblemer som finnes når man studerer disse problemstillingene.
Sterkere sosiale skiller
Forskeren kommenterer i en video på OsloMets hjemmeside prosjektet, og viser til blant annet sterkere sosiale ulikeheter.
– Selv om ulikheten er liten i Norge sammenliknet med mange andre land, ser vi at den er økende. Vi ser også at den kan være konsentrert til visse geografiske områder.
Om valg av nabolag påvirker utdanningsløp, svarer hun ja på.
– Vi ser at nabolagseffektene er sterkere enn for jentene.
I prosjektet har man fulgt barn, med vestlig og ikke-vestlig bakgrunn.
– Vi ser at de norske og vestlige barnefamiliene flytter først og fremst til de vestlige delene av Osloregionen, mens østlige barnefamilier holder seg til østlige nabolag. Barn kommer ikke til å dele hverandres miljøer. Så hva setter dette for spor i fremtidige livssjanser?
Klassereise i nabolag
En liknende undersøkelse fra 2016, gjort av Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (UiO), viste at blandede nabolag ga arbeiderklasseungdommer bedre jobbmuligheter.
Forskere viste til hva som hadde hendt med Oslo-ungdommer som var 13–15 år i 1980.
– Oslo er en veldig segregert by, der fattige og rike gjerne bor i ulike steder. Men når arbeidarklassebarn vokser opp i et nabolag der det også er overklassebarn, ser vi at dette vil øke sannsynligheten for å oppnå goder senere i livet, sier forsker Jørn Ljunggren til forskning.no.
– Barna har større sjanse både for å ta høyere utdanning, for å velge eliteutdanning, og for selv få en overklasseposisjon senere i livet.
