- Khan roper på generalene | Atta Ansari - 02.06.2022
- – Mange har hentet inspirasjon fra deg - 08.09.2012
Den avsatte statsministeren Imran Khan i Pakistan savnet støtte fra generalene da det ble stilt mistillitsforslag mot ham. Nå vil han gjerne at den sittende regjering avsettes med makt. Et av flere udemokratiske trekk ved Khan som han deler med sin erkerival Sharif-klanen.
I et TV-intervju i går gikk Khan lengre enn noen gang med å si at den nye regjeringens økonomiske politikk vil ramme establishmentet (les militæret). Dette har av kommentatorene blitt tolket som et nytt rop om hjelp fra generalene. Samtidig som han ønsker en militær intervensjon og krever nyvalg, forbereder han ny millionmarsj og beleiring av Islamabad. For en uke siden endte hans protestmarsj med voldelig konfrontasjon med politiet etter at regjeringen sperret alle veier inn til hovedstaden Islamabad og arresterte mange sympatisører i forkant. En liten gruppe demonstranter som klarte å komme gjennom sperringene satte fyr på trær og gikk løs på offentlig eiendom. De ble møtt med køller og tåregass. Først etter en ordre fra Høyesteretten ble politiaksjonen avsluttet. Imran Khan klarte til slutt å komme helt inn i Islamabad. I samme øyeblikk ble militæret kalt inn for å beskytte verdifulle offentlige bygg og ambassadestrøket. Etter en kort markering forlot Khan Islamabad med et seksdagers ultimatum til den nyvalgte regjeringen.
Før fristen for Khans ultimatum gikk ut i dag har han bedt en domstol om å garantere hans tilhengeres sikkerhet. At regjeringen på nytt ikke sperrer veier og plager fredelige demonstranter. Regjeringen står på sitt og sier at de ikke vil tillate en markering i D-chowk som er selve hjerte av Pakistan der viktige bygg som parlament, regjeringskvartal, ambassadestrøk og Høyesterett ligger. De viktigste spørsmålene nå er om Islamabad på nytt blir arena for voldelige sammenstøt og om militæret åpent blander seg inn i konflikten mellom regjeringen og partiet til Khan. Dette dramaet pågår i et land med lang historie med militærkupp og diktaturperioder. Samtidig er Pakistan på randen av konkurs.
Mistillitsdramaet
Det hele begynte med et mistillitsforslag mot Imran Khan i april. Han hadde ledet landet gjennom en koalisjonsregjering siden 2018. Marginene var i utgangspunktet små. Da hans koalisjonspartnere og noen partifeller begynte å forhandle med opposisjonen gikk tallene mot Khan. Kun den formelle voteringen gjenstod. Men parlamentets presidentskap nektet å gjennomføre voteringen. Mistillitsforslaget ble avvist som en utenlandsk konspirasjon, og parlamentet ble oppløst. Før dramaet i parlamentet hadde Khan viftet med et brev i et folkemøte. Han hevdet å ha bevis på at opposisjonen handlet på vegne av en fremmed makt. Senere i et TV-intervju sa han at USA stod bak en konspirasjon mot ham. USA har avvist anklagelsen. Ingen journalister har sett brevet da all kommunikasjon mellom pakistanske diplomater og utenriksdepartementet er statshemmeligheter. Brevet han viftet med var heller ikke originalbrevet. Verken etterretningen eller militære har støttet Khans konspirasjonsteori, men mange av han tilhengere tror på den og mener at landet har mistet selvstendighet. Derfor har han døpt sin protest til «marsj for reell frihet».
Grunnlovsstridig
Høyesterettsjustitiarius tok selv initiativet til å granske om voteringsnekt og oppløsning av parlamentet var i strid med grunnloven. Etter flere dagers høringer kom den historiske avgjørelsen fra landets høyeste domstol. Parlamentet ble gjeninnsatt. Votering over mistillitsforslaget ble gjennomført. Også denne gang forsøkte presidentskapet å hale ut tiden helt fram til fristen ved midnatt. Til slutt trakk Khans parti seg fra parlamentet. Votering ble gjennomført. Khan ble formelt avsatt. Ingen av partifeller som hadde snudd ryggen til Khan trengte å stemme da opposisjonen hadde flertall sammen med Khans tidligere koalisjonspartnere.
De som tok over etter Khans regjering er mildt sagt en merkelig koalisjon av ni partier med Pakistan Muslim League N. (PMLN) som det største, og Pakistan People Party (PPP) som neststørst. Begge partiene er familiedynastier. De er også gamle rivaler. Ideologisk står PMLN og PPP langt fra hverandre. Det er selve motstanden mot Khan som ser ut til å være limet som holder dem sammen.
Sharif-dynastiet
Den nyinnsatte statsministeren Shehbaz Sharif og hans sønn er for tiden tiltalt for hvitvasking av store pengebeløp. Storebroren til statsministeren, Nawaz Sharif, som også har vært statsminister har korrupsjonssak gående mot seg. Underlig nok ble han løslatt på kausjon og fikk lov til å reise til England under Khans tid. Sharif-brødrenes politiske karriere startet på begynnelsen av 80-tallet med støtte fra general Zia Ul Haq. Og i 1999 var det general Pervez Musharraf som avsatte Nawaz Sharif og initierte etterforskning mot ham. Mange har lurt på hvordan Sharif-familien på kort tid ble milliardærer. Deres kontoer i skatteparadis, investeringer og eiendommer i flere land skaper mistanke om underslag og korrupsjon, mener mange. Sharif-brødrenes avdøde far som var en forretningsmann, sa engang til en journalist i Herald «Allah har vært gavmild mot min familie.» Deres glanstid med full støtte fra militæret og 2/3-dels majoritet har for lengst blitt vasket bort av de massive korrupsjonsanklagelsene fra Imran Khan og hans sympatisører.
Bhutto-dynastiet
Den unge utenriksministeren Bilawal Bhutto Zardari er eneste sønnen til den verdenskjente Benazir Bhuttos som ble drept i et terrorangrep i 2007. Hennes far grunnla på slutten av 60-tallet det sosialdemokratiske partiet PPP. Han ble i sin tid fjernet fra makta av samme generalen og dømt til døden som bygget opp Sharif-brødrene. Asif Ali Zardari som er enkemannen til Benazir Bhutto har vært president i landet. Lenge før det, var han anklaget for korrupsjon og satt i varetekt i ni år, men ble aldri dømt. Zardari har anklaget militæret og Nawaz Sharif for å stå bak hans lange fengslinger. I dag leder Zardari PPP sammen med sin sønn. Deres maktbase er redusert til den sørlige provinsen Sindh, og partiet har mange rike politikere og anklages både for korrupsjon og for å misbruke sosialdemokratiske slagord. PPP mener at militæret må følge grunnloven og ikke blande seg inn i politikken. Men også de har inngått avtaler med militære for å holde det demokratiske hjulet i gang.
Randen av konkurs
Samtidig som landet er i en dyp politisk krise er det også rammet av alvorlig økonomisk krise. Ekspertene frykter at landet vil ikke klare å betjene gjelda si mer enn i tre måneder. Regjeringen har gjenopptatt samtaler med det internasjonale pengefondet (IMF). Den har også bedt sine samarbeidspartnere som Saudi Arabia, Emiratene og Kina om å komme landet til unnsetning med billige lån og lånegarantier. Befolkningen i landet opplever en formidabel prisøkning av drivstoff som igjen driver mat- og strømprisene opp.
Forbud mot import av en del luksusvarer har blitt innført, og det er varslet høyere skatt fra de rikeste. Den sittende regjeringen beskylder Khans avgåtte regjering for å ha inngått en elendig avtale med IMF. Khan på sin side mener at han ville ha håndtert situasjonen mye bedre. Han mener at militæret lyttet ikke til ham da han advarte at en økonomisk krise vil ramme dem også. Men andre ord burde militære ha støttet han som ville ha reddet landet. Ekspertene mener at spillerommet uansett er trangt. Det er behov for å øke eksportinntekter og skatteinntekter – og ikke minst stoppe korrupsjon og pengestrømmen ut av landet.
Bak lukkede dører
I Pakistan foregår alltid mer bak kulissene enn i det offentlige rom. Mange spørsmål blir aldri besvart. Et av dem er for eksempel hvordan kunne Nawaz Sharif reise ut av landet mens hans erkerival Imran Khan satt med makten. Og hvordan kunne general Pervez Musharraf reise ut av landet da hans erkerival Nawaz Sharif satt med makten? Både Sharif og Pervez bor trygt i utlandet og rettssakene mot dem er satt på vent. Det eneste som virker sikkert er at militæret vil ikke sitte stille. Mye tyder på at viktige datoer, en interimregjering og løsning på konfronterende protestmarsj diskuteres heftig bak lukkede dører. Khan, Sharif og Bhutto risikerer å miste ansikt blant sine velgere. Hva blir «deal» denne gang lurer mange på? Khan har til nå hatt oddsene mot seg. Kanskje er det derfor han roper høyest om hjelp fra generalene. Khans ubegrunnede avsettelse var en klar svekkelse av det skjøre demokratiet i Pakistan. Mange mener at det var hevn som drev opposisjonen etter at flere viktige politikere var blitt siktet og varetektsfengslet under Khans tid. Ingen av dem dømt. Mange mener også at Khans koalisjonspartnere neppe ville har skiftet side uten et signal fra militæret.
En fortsettelse av konfrontasjon mellom de folkevalgte, maktmisbruk, stygg retorikk mot hverandre, og rop etter generalene vil svekke det skjøre demokratiet ytterligere. De som tjener mest på den politiske krisen er den ikke-folkevalgte makteliten. Og de har mer enn nok makt fra før.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
