Foto: Anna Aronsen Oftedal
Debattredaktør i Avisa Oslo, Ahmed Fawad Ashraf, kjøpte Herborg Kråkeviks folkeviser som 15-åring. Nå har han ikke lenger et behov for å kalle seg norsk, men hører fortsatt på folkevisene hver jul.
– Ingen har tvunget meg til å høre på Kråkevik. Det har jeg gjort helt frivillig. Norske folkeviser er vakre og ja, det er småsprøtt at jeg gikk på Platekompaniet på Nationaltheatret som 15-åring og kjøpte den CD-en. Jeg hører på den hver jul, sier Ashraf til Utrop.
Kråkeviks folkeviser er en av flere norske markører Ashraf har sjekket av på. Han har også gått flere skiturer og gåturer i majestetiske fjellandskap.
Uansett hvor typisk norsk han oppførte seg, var det ikke godt nok for mange nordmenn. Stadig var det noen som skulle påpeke at han egentlig ikke hører til her i Norge.
“Når de ser brune nordmenn ser de problemer. Proporsjonalt med at hatet øker, kjenner jeg mindre tilhørighet til det norske. Hvorfor skal jeg, som på alle parametere er integrert, akseptere at fremmede kjenner seg berettiget til å plassere meg utenfor samfunnet?”, spør Ashraf i kommentaren Norsk nok for de svina?.
– Handler om å eie definisjonsmakten over seg selv
Ashrafs kommentar fungerte som et startsignal. Flere og flere ville nå dele sine refleksjoner rundt norskhet, identitet og viktigheten av å bli inkludert.
En av de som hev seg på debatten er kommentator og forfatter Shazia Majid, som reagerer helt annerledes enn Ashraf når noen forteller henne at hun ikke hører hjemme i Norge:
“Jo mer noen vil plassere meg på utsiden, jo mer plass ønsker jeg å ta på innsiden”, skriver hun i kommentaren Å være eller ikke være norsk.
Majid stiller seg kritisk til at Ashraf har gitt opp å kalle seg norsk. Hun skriver at det norske samfunnet taper dersom flere ikke vil kalle seg norske.
Ashraf synes det er fint at kommentaren hans har blitt tolket ulikt. Han vil derimot avklare at tittelen Norsk nok for de svina? ikke er rettet mot alle etnisk norske nordmenn.
– Tittelen er en spinn på boken til Anita Krohn Traaseth; Godt nok for de svina. I likhet med den boken, handler teksten min om å eie definisjonsmakten over seg selv.
Ashraf sier at teksten er et opprør mot at alle som bor i Norge skal være norske:
– Og “svina” er de som kommer med sleivete bemerkninger og stiller spørsmål om ens tilhørighet til Norge. Det gjør noe med ens lyst til å kjempe videre for å høre til.
– Det er viktigere hvilke verdier du har, og hvordan du behandler medmennsker
– Du skriver at det å slutte å ønske å bli helt norsk har frigjort deg fra å kjempe for en plass på andres premisser. Kan du beskrive denne friheten?
– Friheten ligger i å akseptere at du er god nok, og norsk nok, for den som vil være det. Identitetsfølelsen er kompleks og kan strekkes som en Laban, litt lenger, og i alle retninger.
Ashraf ser ikke poenget med å være så opptatt av nasjonal identitet:
– Det er viktigere hvilke verdier du har, hva du gjør i lokalsamfunnet, hvordan du bidrar og hvordan du behandler medmennesker.
– Har du endret deg etter at du bestemte deg for å slutte å strebe etter å føle deg norsk?
– Nei. Det er fint å bli tryggere og lære seg å gi litt mer faen.
– Boken er ment som et tidsbilde
Selv om Ashraf uttrykker at han gir mer blaffen om han er norsk eller ikke, har kommentaren hans bidratt til alt annet enn likegyldighet. Kommentaren inspirerte flere med minoritetsbakgrunn til å dele sitt perspektiv rundt identitet, inkludering, ekskludering og kampen om å føle seg norsk.
– Han skal ha en stor del av æren for at alle de andre kom inn og delte sine perspektiver. Boken er ikke perfekt, og vi kunne sikkert ha invitert enda bredere, men det var vår bestemte oppfatning at vi skulle få den ut mens debatten fremdeles pågikk, sier forfatter og kommentator Mala Naveen til Utrop.
I kommentaren Mellom Birken og veden, uttrykker Naveen støtte til Ashrafs ønske om å definere sin identitet på egne premisser. Her kritiserer hun Raja for å forherlige en norsk identitet som er designet for å tilfredstille tradisjonelle hvite nordmenn.
Sammen med forlaget Res Republica fikk Naveen ideen om å samle inn debattinnleggene som kom i kjølvannnet av Ashrafs kommentar. I tillegg beriket hun debatten ved å inkludere stemmer fra folk som enda ikke hadde ytret seg om temaet. Resultatet ble antologien “Norsk nok”
– Boken er ment som et tidsbilde, den er et forsøk på å fange stemningene og følelsene anno 2022.
– Det er forventet takknemlighet for å bli inkludert
I kronikken anklager hun blant annet Venstre-politiker Abid Raja for å promotere “et forenklet og fordummet” budskap av hva det vil si å være norsk, for deretter å påtvinge denne “Birken-norskheten” på andre med minoritetsbakgrunn.
– Hvilken effekt tror du det har på minoritetsbefolkningen å strebe etter den tradisjonelle hvite nordmannens oppfattelse av det å være norsk?
– Jeg tror det er fint å få høre at du kan aksepteres som du er, og at du får lov til å føle deg som et kompleks menneske. Mange av oss har nok arvet takknemlighetsfølelsen av våre foreldre, eller kjent på at det er forventet takknemlighet for å bli inkludert. Andre har kjent på at de kanskje ikke finner seg til rette i norskhets-båsen, hva nå enn det er. Oppsummert, tror jeg vi kan si at boken og bidragsyterne ikke er enige om dette. Og det er jo nettopp det som gjør denne debattboken spennende!
– Du har inkludert Rajas svar i antologien. Her skriver han blant annet at det å være norsk ikke har noe med ski å gjøre, men heller er å støtte de grunnleggende norske verdiene; frihet, likestilling, religionsfrihet og like rettigheter for alle. Han skriver også at den norske identiteten er under stadig utvikling, og at alle har muligheten til å være med i denne samfunnsutviklingen. Hva synes du om svaret hans?
– Det var viktig å få med svaret hans, og jeg er glad for at han var raus nok til å si ja. Han møtte på mye motbør etter Debatten og jeg tror han hadde et forklaringsbehov siden han svarte i stort sett alle de største avisene. Abid plukker litt her og der i svaret sitt, men jeg tror det kommer veldig greit frem hva andre og jeg faktisk har ment og sagt om man setter seg inn i denne debatten. Alle bidragene gir et komplekst bilde når de leses opp mot hverandre.
Ikke bare elitestyrt
Flere av skribentene bak debattinnleggene er forfattere, journalister og kommentatorer. De har blitt anklaget for å være en “priviligert elite” som er mer inkludert enn folk i lavere stillinger. Naveen synes denne kritikken er misplassert.
– OK, da ser man ikke den unge studenten eller alenemoren som vi oppmuntret til å skrive for boken og som takket ja. Og hva så om man snakker om disse tingene og er like kjent som Karpe? De kan jo også tematisere utenforskap eller sterke følelser rundt det å oppnå noe stort.
Naveen synes den mest håpløse kritikken er fra “de som savner vaskedama fra Holmlia”:
– Ærlig talt, hvor fjernt hadde det ikke vært om jeg spurte etter Kjetil Rørlegger hver gang Kjetil Alstadheim kom på skjermen?
Ellers er Naveen overveldet over gode tilbakemeldinger.
– Responsen har vært helt utrolig! Jeg kan mediebransjen ganske godt, men er rett og slett overveldet av mottagelsen denne antologien har fått. Det har vært et behov for å få snakke om dette, og jeg hører flere si at den har åpnet for et erfaringsrom man ikke kjente til. Det blir jo ikke finere enn det i en tid der alle roper ut sine meninger og ikke mange lytter.
