Foto: Eirik Solheim/NRKbeta
- Fritidsklubb på Holmlia får julegave fra Oslo-byrådet - 23.12.2024
- Regjeringen vil skjerpe norskkrav for å få permanent opphold - 20.12.2024
- Holmestrand-skole får Benjaminprisen - 19.12.2024
En tidligere iransk diplomat ble i 2018 siktet for medvirkning i drapsforsøket på den daværende Aschehoug-forleggeren i 1993. Da irans viseutenriksminister Ali Bagheri Kani nylig var på besøk i Norge, ble saken tatt opp, men Utenriksdepartementet vil ikke si noe om innholdet i samtalene, melder NRK.
I et brev til stortingsrepresentant Abid Raja skriver UD at «regjeringen legger stor vekt på ytrings- og pressefrihet i vårt internasjonale arbeid for menneskerettigheter. Vi mener det er riktig å ta opp Nygaard-saken både som en konkret sak og prinsipielt, i Norges relasjon til Iran.»
Saken skal også ha blitt tatt opp med Irans ambassadør i Norge.
– Taushet og straffrihet for internasjonal statsterrorisme rettet direkte mot ytringsfriheten er utålelig. Derfor er det bra at attentatet mot Nygaard nå tas konkret opp i den politiske dialogen mellom Norge og Iran, sier bistandsadvokat Halvard Helle for William Nygaard.
Rett før foreldelsesfristen i 2018 siktet Kripos to personer i saken. Den ene var en libaneser med bånd til Hizbollah. Den andre var en diplomat som jobbet ved den iranske ambassaden fra 1989 til 1993. Han forlot Norge fire dager før drapsforsøket mot Nygaard i Dagaliveien i Oslo.
Drapsforsøket mot Nygaard ble satt i sammenheng med at Aschehoug hadde gitt ut boka «Sataniske vers» av forfatteren Salman Rushdie. Boka hadde skapt sterke reaksjoner, og Irans religiøse leder ayatolla Khomeini hadde utlyst en fatwa som krevde at Rushdie og andre som hadde vært involvert i utgivelsen av boken, måtte henrettes fordi boka ble oppfattet som blasfemisk mot islam.
