Foto: Skjermdump
- De anti-kristne - 18.11.2016
For kun kort tid siden raste det en debatt rundt Guds økonomiske budbringer, Hanvold. Mannen som har tjent seg rik på å samle inn penger til «gode formål», også kalt egen lommebok, fikk gjennomgå. Alle fra Brennpunkt til nisjeavisene jaget ham for å få en kommentar. Det skulle bare mangle, hvorfor skulle de ikke kreve svar fra ham? Det er deres samfunnsoppgave å gjøre dette. Det som er mest oppsiktsvekkende, er at ingen anklaget dem for å hate kristne, eller for å spre fordommer mot kristendommen.
For et par uker siden lanserte Utrop en rapport om moskémiljøene i Norge. Debatten som har pågått i kjølvannet av rapporten, har vært interessant. Debatten som ble avholdt i forbindelse med lanseringen var også interessant. Enkelte var mest opptatt av forskeren som hadde gjennomført jobbet for Utrop, og hans bakgrunn. At han er opprinnelig fra Iran, var visstnok problematisk.
Drøy sammenligning
Enkelte mente også at alt var såre vel ved de norske moskeene, og at det dermed ikke er behov for innsyn og oppfølging av rapporten. Det hele toppet seg da en talsperson sammenlignet en sekulær organisasjon med IS. Tenk litt over det. En sekulær organisasjon i Norge er sammenlignbar med IS. Den islamske stat som forfølger og dreper minoriteter, selger kvinner på torget og terroriserer verden, kan sammenlignes med en sekulær organisasjon i Norge.
Det virker som man har to forskjellige standarder for hva som anses akseptabel kritikk av islam og kristendom. Dette er nokså underlig da alle i utgangspunktet krev likebehandling, men tydeligvis ikke når det gjelder kritikk av religion og tro. Hvordan hadde kristendommen sett ut om vi ikke hadde kritisert kirken, prestene og innholdet i Bibelen? Hadde vi hatt en opplysningstid?
Mer kritisk til islam før
Gjennom den tiden jeg har oppholdt meg i muslimske land, har jeg opplevd mer refleksjon rundt og kritikk av egen religion og egen kultur enn det jeg ser blant enkelte minoritetsmiljøer her hjemme. Rent historisk har også innbyggerne i muslimske land vært mer kritiske til islam enn det vi opplever idag.
I 1925, to år etter dannelsen av det muslimske brorskap, utga en teolog, religiøs dommer og fakultetsmedlem ved det prestisjetunge Al-Azhar universitetet i Kairo en bok med forsvarstale for sekulære verdier. Forfatteren, som het Ali Abdel Raziq, hevdet at sekulære grunnverdier skal beskytte et samfunn, han fortsatte med å si at adskillelse av islam og stat skal beskytte disse verdiene. Dette skal gjøres slik at islam ikke kan misbrukes som et politisk virkemiddel. Den gangen og fortsatt i dag er dette svært så kontroversielt.
Dette demonstrerer nytenkingen som fantes på den tiden, men i Norge i 2016 er det kontroversielt å si at man skal ha bedre kontroll på koranskoler og moskeer som sprer propaganda for andre stater. Enkelte har gått langt i å antyde at rapportforfatteren har uærlige hensikter. Hadde jo tatt seg ut om noen skulle ha kritisert uheldige praksiser ved norske moskeer, som støtte av terrorisme og andre uheldige forhold.
Underlig
Hadde vi akseptert at andre nasjoner hadde spredt propaganda ved våre kirker og menighetshus? Hvordan reagerer vi når vi avdekker uakseptable forhold ved våre kirker og hos våre pastorer? Hvordan reagerer menighetene og kirkene når det rettes kritikk mot dem?
Det er sjeldent jeg har hørt at folk brunbeises, eller tillegges alternative motiver når de avdekker kritikkverdige forhold med kirker eller menigheter.
Det er litt underlig at de samme reglene ikke skal gjelde for muslimske trossamfunn eller islam. Altså at man ikke kan sette et kritisk søkelys på islam, som religion, og muslimske trossamfunn uten å bli tillagt underlige motiver eller brunbeises. Det er kanskje på høy tid at vi som muslimer viser litt av den samme toleransen overfor omverdenen som vi krever av den, og ikke minst utviser en evne til å tenke kritisk rundt egen religion og kultur.
Opprinnelig publisert på Farahmands blogg. Republisert i sin helhet på utrop.no med hans tillatelse.
