Foto: flaten.cl
- – Føler et samfunnsbehov for å ta opp tabubelagte temaer - 17.12.2024
- Hanne Tveter og Alex Mercado slipper ut julesingel - 17.12.2024
- – Norge er som en historiefortelling - 17.12.2024
S9 galleri, som tidligere i sommer hadde kunstmaleren på besøk, skrev følgende om henne:
Født i Chile av en norsk far. Cecilia Flaten er det magiske lysets formidler… Denne poetiske, chilenske maleren presenterer arbeider som kan oppleves som en meditasjon over noen av naturens aller vakreste elementer. Inspirasjonen hentes fra landet til hennes norske forfedre, og kommer til uttrykk i nordlyset, midnattssolen og Arktis.
Samtidig er hennes historie også en skildring om innvandring. Flaten har et norsk etternavn og typisk nordisk utseende, men passet hennes er chilensk, og hun har tilbrakt mesteparten av livet sitt i det sør-amerikanske landet.
Utvandrerfamilie
Flatens besteforeldre på farssiden traff hverandre i Oslo, som da het Kristiania, og valgte å utvandre til Chile i 1920.
– Hilda Marie Larsen, min bestemor, kjent i Chile som Marie Agnes, ble født i nærheten av Moss. Hun skiftet navn da hun kom til Chile, slik at ingen skulle finne henne i det nye landet.
Foreldrene hennes ville nemlig ikke at hun skulle gifte seg med sin kjæreste, Christian Flaten Rabe. Han var seiler og ble senere Flatens bestefar.
– Sammen dro de til Chile. Etter hvert som de jobbet seg opp, kjøpte paret et hus i Santiago og et annet i feriestedet Santo Domingo, et område som den gang hadde mange skandinaviske innflyttere.
Faren hennes, Lars Christian Flaten Agnes, sto sin mor nær.
– Som barndomsminner husker jeg det norske språket når jeg besøkte bestemor hver søndag. Uten å forstå hva de sa, ble norsk en herlig melodi i mine ører. Nordiske skikker og tradisjoner, både i julen og andre høytider, har vært en del av livet mitt siden jeg var liten.
Kunsten gjennom slekten
Flatens mor ble danser i Teatro Municipal, Chiles Nasjonaloperaen, og dansen ble også Cecilias vei inn i kunstneryrket.
– Jeg deltok i flere ballettforestillinger, og hadde russiske og østerrikske professorer som instruktører, samt chileneren Octavio Cintolessi, som i en årrekke var en kjent danselærer i Teatro Municipal. Til slutt, etter flere år med klassisk dans, studerte jeg dansepedagogikk ved Universidad de Chile, hvor jeg lærte moderne teknikker.
Naturen som inspirasjon
Samtidig sier Flaten at maleren i henne alltid var tilstede, helt fra hun var veldig ung.
– I 1990 startet jeg med den naivistiske stilen med motiver fra dagliglivet. Jeg malte flere verk inspirert av skandinaviske fortellinger og sagn. Så begynte jeg med oljemaling i 1993. Frem til 1998 malte jeg i impresjonistisk stil. Fra år 2000 og frem til i dag, lager jeg verk i en nyimpresjonistisk stil, der verkene mine er inspirert av skandinavisk mytologi, midnattssolen, nordlyset, fjordene, Arktis og Patagonia.
Om hun har kunstneriske forbilder svarer hun:
– Sannheten er at jeg ikke har noen; jeg maler det sinnet og ånden min tilsier. Det hele starter med en “råflekk” og så kommer de lyse-mørke fargene og så flere farger. Fargene er i henhold til sinnstilstanden, jeg har alltid sagt at jeg ikke kan male rødt, hvis min følelsesmessige tilstand er blått. Jeg har imidlertid mine favorittmalere, som Corot, Turner og Munch.
Udefinert på stil
Selv kaller hun stilen nyimpresjonistisk, selv om hun ikke tror hun har en definert stil.
– Verkene mine har en skiftende palett og verkene endres med dagslyset. Du vil aldri se de samme fargene klokken elleve om morgenen, tre om ettermiddagen eller sju på kvelden. I 15 år har jeg også laget en blandet teknikk av olje og lasurstein, som resulterer i et arbeid som noen ganger er nesten fotografisk.
Flaten sier at familien aldri påvirket henne til å bli maler.
– Sannheten er at ingen har påvirket avgjørelsen min om å male, men jeg husker at som veldig ung så jeg gobelinene med norske motiver, laget av min bestemor. Så fikk jeg idéen om å bevare disse historiene og male det jeg følte har vært mine forfedres arv.
Nedstengningen ga mørkere verk
Sist Flaten var i Norge for å stille ut, var i 2017. Nedstengning og reiserestriksjoner gjorde sitt til at hun måtte vente flere år denne gangen.
– Nedstengningen har påvirket oss alle, men jeg lever i min egen verden, tilbaketrukket fra samfunnet, og har malt og stilt ut i nesten mer enn 30 år. Ensomheten og innesperringen som kom som følge av pandemien har ikke påvirket meg som mange andre. Og til tross for at jeg lever tilbaketrukket fra samfunnet, førte den globale smerten forårsaket av denne pandemien i samfunnet til at jeg skapte mørkere verk. Heldigvis er det alltids lys å spore i verkene mine, mine “magiske lys”, som gir næring til betrakteren.
