Foto: Universitetet i Oslo
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
I går mottok innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) utredningen Integrasjon og tillit – Langsiktige konsekvenser av høy innvandring, som viser hvilke konsekvenser høy innvandring får for norske velferdsordninger.
Utvalget er ledet av Grete Brochmann, og utredningen er på 250 sider.
– Innvandring kan utfordre den tverrpolitiske oppslutningen om velferdsstatens grunnstruktur i Norge. Innvandring kan også utfordre den historisk utviklede legitimiteten til velferdsstaten gjennom to viktige mekanismer, sa Brochmann under leveringen, ifølge Nettavisen.
Økt mangfold, lavere lønn
Utredningen er delti inn i blant annet migrasjon, utdanning, tilknytning til arbeidsliv, mottak av velferdsytelser og samfunnsøkonomiske konsekvenser av høy innvandring.
Et av punktene under sistnevnte, tar for seg kort- og langsiktige konsekvenser.
– For den eksisterende befolkningen er virkningene av innvandring mer sammensatte. Arbeidsgivere vil ofte ha en ubetinget fordel av arbeidsinnvandring. Den gir dem en mer mangfoldig befolkning å ansette fra. Innvandrerne har ofte lavere krav til lønn og arbeidsmiljø enn norske arbeidstakere. Det er derfor vanskelig å tenke seg at ikke arbeidsinnvandring vil bidra til å presse lønnskostnadene ned på kort og mellomlang sikt. I tillegg vil økt innvandring øke etterspørselen rettet mot den enkelte bedriften, så lenge ikke innvandringen leder til at også antall konkurrerende bedrifter øker, heter det blant annet.
– Få opp kvalifiseringsnivået
Velferdssamfunnet står overfor en periode med økende andel eldre og lavere oljeinntekter. Da kommer høy innvandring, særlig av flyktninger, som en tilleggsutfordring. For at kabalen skal gå opp så må myndighetene satse på å få opp kvalifiseringsnivået blant innvandrerne.¨
– Det er uhyre viktig og det er også veldig vanskelig, sier Brochmann til VGNett.
