Foto: Expat life Thailand
- Barn og krig hører ikke sammen | Avin Rostami - 22.10.2023
- Barneoppdragelse i Norge trenger en revurdering | Avin Rostami - 02.10.2023
- Flere bør bli like modige som Karpe | Avin Rostami - 04.08.2023
Barn og ungdom går gjennom ulike faser og perioder hvor de, som en naturlig del av utviklingen og oppveksten setter spørsmålstegn ved sin identitet og bakgrunn. Det er på denne måten de søker etter å legge grunnlaget for det som senere skal bære deres identitet. De skal gjennom utfordringer, feiling og utforskning finne ut av hvem de er og hvem de skal være.
Manglende kunnskap om krysskulturelle unge
Vi har gjerne en indre drakamp mellom det iboende i oss som individ og ytre påvirkninger som forsøker å påvirke disse prosessene. Disse prosessene er ekstra sårbare og tøffe for barn som vokser med flere kulturer i oppdragelsen. De såkalte krysskulturelle barn og unge.
Forfatteren av boka Third Culture Kids: Growing Up Among Worlds (2001), Ruth E. Van Reken, beskriver «Cross Cultural Kids» (CCK), altså krysskulturelle barn og ungdom, slik: «Barn eller ungdom som har levd eller lever i to eller flere kulturelle miljøer i en vesentlig del av barne- og ungdomsårene»
Begrepet CCK (‘krysskulturelle barn og ungdom’) har fått større oppmerksomhet enn tidligere, både nasjonalt og internasjonalt. Flere fagfolk er blitt opptatt av hvordan flerkulturelle kontekster og oppvekst, samt migrasjon, påvirker i form av utfordringer. Og også hvordan disse omstendighetene styrker barn og ungdom i oppveksten. Det er allikevel manglende kunnskap og fokus på temaet der barn og ungdom oppholder seg, det være seg i barnehagen, skolen eller andre arenaer der barn og ungdom utfolder seg.
Sorgen over å føle seg fremmed når du er hjemme
Vi trenger større kunnskap og kompetanse om temaet, om hvordan dette påvirker identitets- og relasjonsarbeid hos barn og ungdom. Hva det å vokse opp i grenselandet mellom flere kulturer betyr for identitetsprosesser og hvilke dilemmaer det kan by på. Samt hvordan vi kan få fremheve styrken disse barna og ungdommene er i besittelse av, for eksempel i form av erfaringer hentet fra ulike kulturelle tilhørigheter.
For en krysskulturell oppvekst handler i stor grad om å bli eksponert for flere kulturelle referanser. Dette omfavner migrasjon, integreringsprosesser, og flytting. Alle erfaringer som setter preg på krysskulturelle barn og ungdoms identitet.
De krysskulturelle barna påvirkes av flere sett med ulike verdier, regler, normer og forventninger, i ulike kontekster og på flere språk. Deres erfaringer handler om å skifte mellom ulike stiler og uttrykksformer basert på de spesifikke sammenhengene og kontekstene de befinner seg i. Mange har selv en flyktning- eller migrasjonserfaring i bagasjen mens andre vokser opp med foreldre og andre familiemedlemmer som har flyktet eller migrert til Norge.
Slik har de allerede i tidlig alder erfaringer med det å være minoritet i majoritetssamfunnet, som også innbefatter å leve med både savn og sorg. Savnet etter det som for mange har vært kjent og trygt i oppveksten. Savnet etter familiemedlemmer, venner, tradisjoner og kulturelle opplevelser og sorgen over å føle seg fremmed i et land de skal vokse opp og være en del av.
Røtter og bakgrunn påvirker
Min far sa det så vakkert og sårt en gang vi snakket om det å integreres i et nytt land. Han sa: «integrering handler om å legge fra seg trygge kulturelle brikker for å legge til eller erstatte de med nye normer, væremåter og endringer, brikker som har vært viktig for din identitet.» Barn og ungdom formes av opplevelser og erfaringer, både hjemme og i majoritetssamfunnet. Utfordringene og dilemmaene for de krysskulturelle barna formes i en slags kulturpendling som kan utfordre deres identitet og skape spørsmål om tilhørighet.
Dette hadde jeg nå for nylig en personlig erfaring med som involverte sønnen min på åtte år:
Sønn: – Mamma, hvor lenge har du bodd i Norge?
Jeg: – Nesten 22 år.
Sønn: – Da var du 13 år da du kom til Norge.
Jeg: – Ja, det stemmer.
Sønn: – Da er du halvt norsk, siden du har bodd mer enn halvparten av tiden i Norge, men hvis du hadde bodd her bare 5 år, da ville du være kvart norsk.
Jeg: – Hmm, hva tenker du om deg selv da?
Sønn: – Jeg er også halvt norsk, siden jeg har kurdiske foreldre!
I mitt stille sinn hadde jeg sett for meg at han skulle beskrive seg selv som norsk, eller kanskje kvart kurder, men det ble en tankevekker at våre røtter og bakgrunn igjen har så sterk påvirkningskraft på barna når de søker sin identitet.
Som krysskulturelt barn har man tilgang til flere språk, tenkemåter og tradisjoner.
Mangfoldskompetanse
For å sikre unge menneskers trygghetsfølelse – også når de veksler mellom å tilhøre minoriteten og majoriteten – er vi nødt til å vise større forståelse og anerkjenne de krysskullturelle barna og ungdommenes erfaringer og refleksjoner. Dette vil bidra til å styrke og bedre deres psykiske helse og mestringsopplevelse.
Utfordringene kan være ekstra store blant barn som har foreldre med røtter fra kollektivistiske kulturelle kontekster, mens de selv vokser opp i et majoritetssamfunn som har større fokus på individuelle rettigheter. Dette skaper stort gap mellom for eksempel barnehage eller skole og barnas hjem.
Vi trenger veiledning og fokus på foreldre og oppdragelse, for å kunne legge bedre til rette for å kunne velge det beste fra to verdener.
Da kan det å vokse opp på grensen mellom to kulturer også være en berikelse. Som krysskulturelt barn har man tilgang til flere språk, tenkemåter og tradisjoner. Det gir en stødig mangfoldskompetanse som både barnet og samfunnet har bruk for.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
