Foto: Claudio Castello
Namazie er født i Tehran i Iran, men bor i dag i Storbritannia, hvor hun er talsperson for Council of Ex-Muslims of Britain og kvinneorganisasjonen Fitnah – Movement for Women's Liberation.
Hun var en talerne under konferansen Friske Meninger 2017 Friske Meninger 2017, arrangert av Nettavisen, Senter for Sekulær Integrering (SSI) og Likestilling, integrering og mangfold (LIM). Til salen fortalte hun at hun posisjonerer seg selv som “ikke-troende og sterkt forankret på venstresiden”.
– Jeg ser på meg selv som sekulær og humanist. Min og mine meningsfellers kamp handler først og fremst om kampen mot religion som maktbærer. Religion skal være privatsak, og ikke noe som skal dominere på samfunns- og statsnivå.
Høyre-religionisme
Namazie definerte denne formen for fundamentalisme som “høyre-religionisme”.
– Som feminist, humanist og venstreaktivist ser jeg ingen forskjeller mellom ekstremismen som praktiseres av islamister, av “det kristne høyre” i USA og Europa, av buddhistiske fundamentalister i Myanmar i deres menneskerettighetsbrudd mot muslimske rohingyaer, og av ytterliggående jødiske bosettere i FN-godkjente palestinske områder.
I universitets-kontrovers
I Storbritannia har Namazie vært i flere kontroverser på grunn av sin kompromissløse standpunkt overfor religiøse fundamentalister. I 2015 prøvde flere personer tilknyttet en islamsk studentforening i Goldsmith University å forstyrre henne under en gjesteforelesning, siden Namazie i deres syn var en “islamhater”. Opptrinnet endte med at feministstudentforeningen ved Goldsmith sendte en støtteerklæring til studentforeningen.
– Jeg ble ikke overrasket. Konsensus i britisk samfunnsdebatt går på autopilot om at muslimer sees som en undertrykt gruppe, og at all islamkritikk tolkes på som “intolerant og hatefullt”. Jeg ser det som problematisk at mange på venstresiden har kjøpt dette argumentet på bakgrunn av identitetspolitikk. Og et enda større problem er at dette gjør det lettere for ytre høyre å knytte islam og vanlige fredelige muslimer opp mot ekstremisme.
Namazie mener løsningen ligger i å la identitetspolitikken ligge igjen, og samle seg i kampen for et sekulært samfunn som anerkjenner alle som likeverdige individer.
– Vi må stå sammen og handle kollektivt. Lykkes vi i dette så vil vi se enorme og overraskende raske fremskritt. Vi vil få et samfunn som er mer inkluderende, og som bygger på felles og universelle likhetsverdier, enn et samfunn som skiller folk på grunnlag av kultur og identitet.
– Favner bredt
Shabana Rehman, styremedlem i Sekulær Feministisk Front (SeFF), mener inkluderingen av en markert venstreside-stemme som Namazie viser at sekularisme egentlig favner bredt. Hun var en av tilhørerne under konferansen.
– For meg viser dette at arrangørene har gjort alvor av å opptre samlende. Vi har under denne konferansen klart å få tak i folk med ulike standpunkter, sier hun til utrop.no.
Hun kjenner seg igjen i det Namazie snakket om.
– Hun representerer, slik som oss i SeFF, en balansert venstreside, som er opptatt av solidaritet og trosfrihet.
Gjenkjennelse av religionskritikken
– Har man på venstresiden hatt berøringsangst overfor de mindre positive sidene ved islam?
– En ting som er helt klart er at man ikke har gjenkjent den samme religionskritikken som man har hatt i forhold til de samme undertrykkelsesmekanismene som finnes i kristendommen. Folk som Maryam er viktige å ha fordi de tar tak i og kritiserer begge negative krefter på hver sin side av gjerdet. Hun går etter både høyreekstremismen og islamismen. Hennes synspunkter om migrasjon, om at det er ikke migrasjon, men hat som fører til terror, er et godt eksempel på dette.
Videre sier Rehman at man i Norge i dag trenger skikkelig folkeopplysning om sekularisme.
– Jeg håper at perspektivene og nyansene som Namazie og andre likesinnede fremhever i større grad får prege debatten fremover, sier SeFF-styremedlemmet.
