Foto: Arbeiderpartiet
- – En julebok om barns forenende kraft - 24.11.2024
- Sakprosa-Brage til Ayesha Wolasmal - 23.11.2024
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
Tajik viser til at innvandrerjenter som ikke deltar på sentrale fellesarenaer går glipp av viktig kunnskap, bygger ikke opp evnen til sosiale forhandlinger og lærer heller ikke å sette selvstendige sosiale og seksuelle grenser.
– Fordi far, mor eller søsken alltid setter grensene for dem, og grensen er totalavholds. De trener ikke opp evnen til å ta store beslutninger for sitt liv, for ved de store veivalgene deres: utdanning, karrière, ekteskap, legger familien velmenende, men sterke føringer. Ser du glassveggen de lever bak?
Bunnløs ensomhet kan bli konsekvensen, skriver Tajik videre.
– En som gjennom oppveksten ikke har fått brynt seg på å ta selvstendige beslutninger står plutselig der i et offentlig botilbud og skal styre sin egen hverdag. Sette grenser for gutter og alkohol. Å lære å “eie” seg selv i voksen alder, når du aldri har gjort det som ungdom, er en vanskelig oppgave.
Samfunnet må “bry seg”
Ifølge Tajik er ære en slags valuta for mange innvandrerfamilier.
– Kommer foreldrene dine fra en kultur der storfamilien står sterkt, bærer du hele familiens omdømme på dine skuldre. Særlig hvis du er jente. Mye av den sosiale kontrollen i slike kulturer handler om seksuell kontroll. Ærbarheten er ofte synonymt med det å være «ren», ubesudlet av andres blikk eller kropp.
Ap-politikeren mener riktig medisin ligger i samfunnets engasjement.
– Hvis ikke, reduserer vi mulighetene deres til å lykkes i samfunnet vårt – til å virkelig mestre det norske ved Norge, til å lede, til å ta plass og ansvar på samme måte som vi har som mål at andre jenter skal kunne gjøre.
Klikk her for å lese hele innlegget.
