Foto: Arbeiderpartiet
- – En julebok om barns forenende kraft - 24.11.2024
- Sakprosa-Brage til Ayesha Wolasmal - 23.11.2024
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
Hun viser til at i statistikk for Institutt for samfunnsforskning (ISF) i 2014 hadde flere tusen barn, mange med norsk statsborgerskap, mange ufrivillig, blitt sendt tilbake til foreldrenes hjemland på kortere eller lengre opphold, fordi de hadde blitt “for norske”.
– Fra før av vet vi at noen som tilsynelatende skal på ferie, i stedet opplever å bli tvangsgiftet. Det handler om sosial kontroll. Vi vet at kjønnslemlestelse av jenter er vanlig i visse deler av verden. Det handler om den mest ekstreme formen for kontroll av jenters seksualitet, og som ødelegger dem for livet, skriver hun i innlegget.
Når det trigges til mobilisering
Videre viser hun til uttalelsen fra daværende leder i Drammen Innvandrerråd, Senol Karagøz i 2008:
“Kvinner som blir smittet av den norske kulturen, er en trussel mot tradisjonelle verdier”.
Uttalelser som gjorde at nestlederen måtte trekke seg fra sitt verv, og som fikk innvandrerkvinner til å reagere.
– Fra 8. mars 2009 og hele tida siden, har disse vært tydelige og engasjerte i markering av kvinnedagen her i Drammen. Her er vi ved noe av sakens kjerne. Kampen mot sosial kontroll må først og fremst føres av kvinnene selv, men de må ikke bli stående alene.
Videre spør hun seg:
– Skal vi være helt ærlige så er vel det første vi tenker på når vi hører “ekstrem sosial kontroll”, muslimske kvinner og jenter? Dominerende muslimske fedre og ektemenn? Imamer, hodeplagg og manglende integrering? Noe som handler om dem, ikke oss? Hva om vi i stedet kaller det kvinneundertrykking? Rykker fenomenet da litt nærmere vår egen virkelighet? Noe vi kjenner fra før?
