Indias utenrikspolitikk har i 75 år vært preget av Kashmir-konflikten med Pakistan. I dag er India mer bekymret for Kinas maktambisjoner i regionen.
Ved midnatt mellom 14. og 15. august 1947 ble den britiske kolonien India delt inn i to nye uavhengige stater; India og Pakistan. Men de to landene feirer ikke uavhengigheten sammen eller samtidig. Pakistan feirer 14. august, mens India feirer 15. august – et klart uttrykk for at de har et svært dårlig forhold.
De to landene har utkjempet to kriger om Himalaya-regionen Kashmir etter at de fikk uavhengighet. Begge land gjør krav på territoriet.
Pakistan var erkefienden
Pakistan har derfor i alle år stått sentralt i indiske myndigheters utenrikspolitikk. Men etter blodige grensesammenstøt mellom indiske og kinesiske soldater i Kashmirs Ladakh-region for vel to år siden har beslutningstakere i New Delhi i økende grad rettet oppmerksomheten mot Beijing.
Det innebærer et retningsskifte i politikken når nasjonen nå feirer 75 års uavhengighet.
– Indias stadig voksende økonomi, som nå er langt større enn Pakistans, kombinert med Kinas stadige jakt på innflytelse over hele Asia, betyr at New Delhi i økende grad er blitt opptatt av Beijing, sier generalløytnant D.S. Hooda.
Fra 2014 og til 2016 ledet han den indiske militærkommandoen som kontrollerer Kashmir, inkludert Ladakh-regionen.
Uro og konflikt
Kashmir har vært preget av opprør, nedstengninger og politisk uro i alle disse årene. Kashmir har stått sentralt i to av de fire krigene India har utkjempet med Pakistan og Kina.
De tre atommaktenes grenser møtes i det omstridte territoriet. Frykten for en fullskala krig mellom to av verdens mest folkerike land og rivaliserende atomvåpenmakter har skapt stor uro regionalt som internasjonalt.
– Kashmir har vært helt sentral i våre utenrikspolitiske bekymringer, forteller Kanwal Sibal, tidligere indisk utenriksminister og diplomat.
Men i dag dominerer den militære konflikten om den omstridte grensen i Ladakh. Titalls runder med diplomatiske og militære samtaler har ikke klart å dempe konflikten mellom India og Kina.
– I flere tiår trodde ikke India at Kina representerte noen militær trussel, sier den tidligere militærsjefen Hooda.
– Men denne holdningen endret seg sommeren 2020 – etter sammenstøtene i Karakorum-fjellene i Ladakhs Galwan-dal, sier han.
Blodig sammenstøt
20 indiske soldater og et ukjent antall kinesiske soldater ble drept i kampene. Hendelsen førte til sterk spenning mellom de to landene, som skyldte på hverandre.
– Galwan representerte et strategisk vendepunkt, mener Constantino Xavier, stipendiat ved Center for Social and Economic Progress i New Delhi. Sammenstøtene bidro til å skape indisk enighet om å endre sitt syn på Kina som helhet – og ikke bare se konflikten som et grensespørsmål, mener han.
Den blodige hendelsen skjedde året etter at den indiske statsministeren Narendra Modis hindu-nasjonalist-ledede regjering fratok Kashmir statens delvise selvstyre. Regjeringen slo også hardt ned på lokale politikere og journalister, blokkerte internett og innførte portforbud.
Modis regjering gjorde også forsøk på å endre den demografiske sammensetningen i Kashmir. De delte regionen med muslimsk majoritet i to føderalt administrerte territorier – Ladakh og Jammu-Kashmir, og økte andelen hinduer på bekostning av muslimer gjennom et bosetterprosjekt.
Regjeringen insisterte på at endringene var rent administrative, men Pakistan reagerte med raseri og mente at enhver ensidig endring i statusen var et brudd på folkeretten og FN-resolusjoner.
Kina med hard kritikk
Men den viktigste diplomatiske utfordringen kom likevel ikke fra Pakistan – men fra ganske uventet hold, nemlig Kina.
Beijing kom med hard kritikk og tok opp saken i FNs sikkerhetsråd, som diskuterte Kashmir-spørsmålet for første gang på nærmere femti år.
Overfor det internasjonale samfunnet svarte India at Kashmir er en rent bilateral konflikt med Pakistan.
Til Pakistan lød beskjeden at Kashmir er et rent indisk internt anleggende – og til hjemlige kritikere lød svaret at Kashmir var et spørsmål om terrorisme og lov og orden.
Mange utenrikspolitiske eksperter mener at New Delhi opp gjennom årene har lyktes godt med å stå imot internasjonalt press for å endre sin politikk i Kashmir, men at de nå står overfor en ny utfordring i Kina. Og dette er et Kina som utøver større og større makt i Asia, og som støtter Pakistans holdning til Kashmir.
– Pakistan har på sin side gått inn i en komplisert politisk rolle som partner av det langt mektigere Kina, sier Paul Staniland, professor i statsvitenskap ved University of Chicago. Men dette samarbeidet gir landet mer innflytelse, legger han til.
Firerbanden
Kinas fremvekst som en global makt har ført India nærmere USA og inn i den såkalte firerbanden Quadrilateral Security Dialogue (Quad) – det uformelle strategiske forumet som består av USA, India, Australia og Japan.
Quad ses som et viktig samarbeid og en skanse mot Kinas økende innflytelse i Stillehavsregionen. Kina anser da også Quad som et forsøk på å begrense deres økonomiske vekst og innflytelse.
Dermed er en ny geostrategisk konkurranse og stormaktsrivalisering blitt utløst nær Indias grenser.
(©NTB)
