Foto: Scanstockphoto
Det gjelder blant annet utdanningsinstitusjoner, på arbeidsplassen og ved ansettelse i jobb.
Rapporten er den fjerde levekårsundersøkelsen blant innvandrere som SSB har gjennomført. Undersøkelsen stiller spørsmål ved deltakernes subjektive opplevelse av møtet med helsevesenet.
Ingen forskjellsbehandling
Utvalget består av innvandrere i alderen 16 til 74 år med minst to års botid i Norge, med bakgrunn fra Polen, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Tyrkia, Irak, Iran, Afghanistan, Pakistan, Sri Lanka, Vietnam, Eritrea og Somalia.
En stor andel av utvalget, tre av fire, har vært i kontakt med helsevesenet i løpet av de siste 12 månedene. 90 prosent av disse oppgir i undersøkelsen at de ikke har opplevd noen form for forskjellsbehandling ved sykdom, skade, eller behandling fra fastlege, sykehus, legevakt, helsestasjon, sykehjem eller andre helseinstitusjoner.
Kvinner opplever mer diskriminering
Resultatene likner på fjorårets, der også det store flertallet opplevde likebehandling i møte med helsevesenet. I den forrige undersøkelsen var det i alt sju prosent som oppga at de hadde fått «dårligere behandling i norsk helsevesen enn en norsk ville fått», mens det i 2016 var seks prosent som oppga det samme.
Kvinner opplever i litt større grad enn menn innvandrerrelatert forskjellsbehandling i kontakt med helsevesenet, henholdsvis 8 prosent av kvinnene og 5 prosent av mennene.
Iranske kvinner skiller seg ut sammenlignet med kvinner fra de andre landene, 12 prosent av dem har opplevd forskjellsbehandling. Kvinner fra Bosnia-Hercegovina og Sri Lanka opplever derimot i svært liten grad forskjellsbehandling i helsevesenet, mellom 3 og 4 prosent oppgir dette.
