Foto: plattform.no
- HumanJul vil tilby en inkluderende feiring - 19.12.2024
- – Føler et samfunnsbehov for å ta opp tabubelagte temaer - 17.12.2024
- Hanne Tveter og Alex Mercado slipper ut julesingel - 17.12.2024
Det er svært viktig å ha samhandling mellom ulike kompetansemiljøer på feltet ekstremisme og radikalisering. Det mener Omar Sadiq, som er interkommunal rådgiver og daglig leder i PLATTFORM.
– Vi har hatt til dels store utfordringer ned radikalisering på Sørlandet. Vi så etter hvert behovet for mer samarbeid og informasjonsflyt mellom store og tunge etater som har sittet hver for seg. Ulike ressurspersoner og ressursmiljøer vil kunne jobbe langt mer effektivt når man står samlet, og når man tar radikaliseringsarbeidet fra elfenbenstårnene og ned til grasroten, og lager felles workshop, seminarer og prosjekter.
Han forteller at det tverrinstitusjonelle fagmiljøet i første omgang består av en interkommunal stilling som representerer 30 kommuner, en forsker fra Stiftelsen Arkivet og politidistriktets radikaliseringskontakt, samlokalisert ved Stiftelsen Arkivet.
Vi har som mål å bli et ressurssenter [mot radikalisering] for alle kommuner her på Sørlandet.
– Det har en symbolsk verdi at PLATTFORM er etablert ved det tidligere Gestapo-hovedkvarteret på Sørlandet, legger han til.
Ansettelse ingen aprilspøk
Selv ble Sadiq ansatt 1. april og begynte sporenstreks å søke midler.
– Selv om vi har startet her på Sørlandet med noen få ansatte, har vi nasjonale og internasjonale ambisjoner. Vi har som soleklar målsetning å etablere et fagmiljø som jobber effektivt, og hvor forskning står i høysetet. Informasjon og forebygging vil være en viktig del av arbeidsstrategien vår i tiden fremover. Vi har som en av vår nærmeste målsetning å bli et ressurssenter for alle kommuner her på Sørlandet.
– Hvorfor ønsker dere å gå ut internasjonalt?
– Fordi radikalisering og ekstremisme handler om det globale og det lokale som påvirker hverandre gjensidig. Terror handler om Norge, Europa og resten av verden.
Fremgangsmåten vil være å gå ut med å bistå med forebyggende tiltak og dialog overfor personer i ulik grad av radikaliseringsfare. I et par av seminarene har man blant annet invitert ungdommer med tilhold i, eller som står i fare for å bli kapret av, høyreekstreme miljøer.
Flere grupper
Sadiq har fått med både kommunepolitikere, fagforbund og ordensmakten med på laget. Blant annet skal Rose Olsen, radikaliseringskontakt i Agder Politidistrikt, være politiets representant i prosjektet, og Kjetil Grødum, forskningsleder ved Arkivet, få ansvaret for forskningen i PLATTFORM.
– I terrordebatten har enkelte snakket om det er for lite fokus på den ene eller andre ekstremismeformen. Er det dette grunnen til at dere har fokus på alle former for ekstremisme?
– Vi tenker at uansett opphav til terroren må man ta tak i den voldelige ideologien bak. Vi må se på risikofaktorene og årsakene. Vi opplever at dette skjer i ulike ekstremismeformer, det være seg nynazisme eller islamisme, og at det er de samme mekanismene som går igjen.
Ikke bare blant ungdommer i risikosonen, men også blant helt vanlige skoleelever, prøver man å nå ut med sitt budskap om avradikalisering.
– Vi må jobbe på alle ulike nivåer, ikke bare med topp-politikere, men også med de som skal vokse opp og bli fremtiden vår.
– Finansiering en flaskehals
Så langt får PLATTFORM midler fra fellespotten på 13 millioner kroner som Justis- og beredskapsdepartementet gir til anti-ekstremismearbeidet.
– For oss er finansiering helt klart en flaskehals på et så tidlig stadium. Skal vi bli det kompetansemiljøet vi ser for oss, trenger vi sårt midler. Men slik situasjonen er nå så skal vi klare oss i et par år.
– Hvordan ser dere på viktigheten av anti-ekstremismekampen i fremtidens samfunn?
– Som noe helt essensielt. Hver gang det har skjedd et terrorangrep, er reaksjonen at forholdet mellom ulike grupper blir mer preget av hat og polarisering. Jeg tror dette handler mye om brutt tillit. Vårt mål er å bidra til gjenoppbyggingen av denne fellestilliten i samfunnet, til gjenoppbyggingen av toleransen og til å bygge et samfunnsryggrad som er robust mot alle former for ekstremisme.
Et samfunn for alle
Å ha et samfunn hvor alle snakker med alle, mener Sadiq er det viktigste steget fremover.
– Norge har endret seg stort i de siste tiårene, og blitt et mer flerkulturelt og inkluderende land. Vi må beholde det gode samfunnet vi har skapt frem til nå, og stå opp for det mer enn noensinne.
Sadiqs største bekymring er nemlig at Norge slutter å være det inkluderende landet det er i dag på grunn av retorikken som enkelte topp-politikere bruker.
– Vi må sammen sørge for at ungene som ikke heter Ole får det samme livet og de samme mulighetene som Ole får. Her må vi ikke minst ha politikerne med og at de kjenner sin besøkelsestid. Skap lokalt samhold i de ulike innvandrermiljøene som er en del av Norge. Vi må jobbe sammen og tenke mer i retning “hverandre” og motvirke utenforskap og ekskludering. Vi må starte der, som det første steget mot radikaliseringen og mot at enkelte utvikler hat mot det norske samfunnet. Vi har intet annet valg enn å ta tak i dette ondet sammen.
Fakta:
PLATTFORM, Norsk institutt for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme, er nylig grunnlagt (juni 2016) og jobber med temaene radikalisering, venstreekstremisme, høyreekstremisme, ekstrem islamisme og hatkriminalitet
Arbeidet bygger på fire pilarer:
1. Dokumentasjon på tiltak, erfaringer og informasjon samles i en felles kunnskapsbase ved PLATTFORM
2. Forskning som skal styrke de forebyggende tiltakene gjennom følgeforskning
3. Formidling av nytenkende kunnskap gjennom konferanser, foredrag, kurs, undervisning, rapporter, læringsressurser, veiledningsmateriell og rådgivning
4. Forebygging av fremveksten av antidemokratiske krefter og voldelig ekstremisme
