Foto: Begard Reza
– Det var en grusom og stressende dag, jeg har aldri sett faren min gråte slik, sier Olena Jermakova på telefon til Klassekampen.
Hun forteller om da hun måtte ta farvel med faren sin i februar. Han er under 60 år, og måtte, som de fleste andre ukrainske menn, bli igjen for å forsvare Ukraina fra russiske angrep.
Jermakova er blant 7 millioner ukrainske flyktninger som er registrert i Europa, ifølge FNs høykommissær for flyktninger.
Hun er også doktorgradsstipendiat ved Jagielonian University i Polen, og har forsket på migrasjon i EU før den russiske invasjonen av Ukraina. De siste månedene har forskningen vært fokusert rundt flyktningsituasjonen.
Flyktet på nytt da det ble meldt om nye angrep
Jermakova er blant flere ukrainske flyktninger som savner mannlige familiemedlemmer som måtte bli igjen, og nå vurderer å vende tilbake.
– Det er vanskelig å si nøyaktig hvor mange som har reist tilbake, men det er trolig snakk om rundt en tredel av de som har flyktet, sier Jermakova til Klassekampen.
FN har registrert rundt 3 millioner grensepasseringen inn til Ukraina siden mars. Ifølge Klassekampen er ikke alle disse passeringene nødvendigvis individuelle flyktninger som har passert grensa.
Jermakova beskriver til Klassekampen at ukrainere som reiste hjem i mai, flyktet til Polen igjen da det ble meldt om flere russiske angrep på sivile i juli.
– De føler et slags ansvar om å hedre de som døde for vår frihet
For å håndtere flyktningstrømmen fra Ukraina, vedtok EU at alle ukrainere har rett til å bo og jobbe i alle medlemslandene i opptil tre år. Det er likevel mange ukrainere som sliter med å få seg jobb på grunn av språkbarrierer.
Knapp sosialstøtte, og vanskeligheter med å få skoleplass til barna, trekker Jermakova frem som utfordringer ukrainske flyktninger møter på i Polen. Støtten fra det polske folket derimot, er mange ukrainere svært takknemlige for.
– Nesten alle gatene jeg ser i Warszawa har ukrainske flagg, sier Jermakova til Klassekampen.
Jermakova påpeker at hun har venner som flyktet til andre land hvor de viser langt mindre støtte.
Hun beskriver at flere ønsker å vende tilbake for å støtte de som ble igjen for å kjempe for landet.
– De føler et slags ansvar om å hedre de som døde for vår frihet.
Ukrainske flyktninger i Norge
I mars intervjuet Klassekampen Ljudmila Belestova som reiste videre fra Norge på grunn av dårlige boforhold på Råde mottak. Ukrainere har også utgjort en stor del av de som står i matkøen til Fattighuset i Oslo.
Her fortalte ukrainske flyktninger om forsinket og beskjeden NAV-støtte. Støtten var en engangsutbetaling som varierte fra 3000 til 11. 000 kr, ifølge Klassekampen.
Siden er det gjort tiltak. Tidligere i august inngikk ISS og bemanningsselskapet Adecco et nytt solidaritetssamarbeid for å rekruttere ukrainere i jobb.
